Foto: Knut-Olav Hoven
Drammen har de siste 20-30 årene gått fra å bli oppfattet som en bakevje utenfor Oslo til å bli en (fler)kulturell oase med mange spennende arenaer for byens innbyggere. Utrop har tidligere skrevet om det varierte tilbudet på Union Scene og om flere profilerte politikere med minoritetsbakgrunn fra byen.
Tyrkiske konflikter
Den siste tiden har det imidlertid hopet seg opp med uheldige saker. Drammens Tidende har gjort en prisverdig jobb med å avdekke kritikkverdige forhold, særlig i de tyrkiske miljøene. Samtidig har Morgenbladet kjørt en artikkelserie om Montessori-skolen i byen, som på mange måter kan sies å ha blitt overtatt av Gülen-bevegelsen, også den tyrkisk.
Cirka tre prosent av befolkningen i Drammen har tyrkisk bakgrunn (noe over 2000 personer). Selv det ikke er veldig mange, er mange miljøer og sterk splittelse innad. Det har foregått sterke retoriske kamper på flere fronter etter at konflikten mellom Erdogan og Gülen, men også mellom kemalister, kurdere med bakgrunn fra tyrkiske områder og andre, toppet seg etter kuppforsøket i Tyrkia i sommer.
Etter retorikken å dømme er det lite som tyder på at konflikten kommer til å roe seg med det første.
Ny politikk
Etter retorikken å dømme er det lite som tyder på at konflikten kommer til å roe seg med det første. Det ser ut til at politiske bevegelser og ideologier som strengt tatt hører hjemme i Tyrkia har fått godt fotfeste i enkelte tyrkiske miljøer i Drammen (og helt sikkert også andre steder i landet). Det er en lite ønskelig situasjon. Ikke minst når det gir seg utslag i at skoler blir en arena for å skaffe seg ideologisk og politisk fotfeste i Norge, når folk oppfordrer til boikott av kritisk journalistikk (les: DT) og når lokalpolitikere bekjenner seg til bevegelser på ytterste høyre fløy.
Drammens Tidende skriver på lederplass om de to Sp-politikerne Tayfun Candogan og Abdullah Karaboyun, som har åpne koblinger til det tyrkiske partiet MHP og den ultranasjonalistiske gruppen «De grå ulvene». Avisen slår korrekt fast at de har et «forklaringsproblem», all den tid de samtidig er politikere i et norsk, demokratisk parti.
Åpenhet og innsyn
Norsk politikk er ikke hva den en gang var. Trender ute i verden påvirker oss i større grad. Dette er ikke lenger bare en floskel eller et generelt utsagn. Det får konkrete utslag i at konflikter og bevegelser som hører hjemme i andre land gjør seg gjeldende her. Det må norske politikere, journalister og samfunnsdebattanter bli mer oppmerksomme på. Vi trenger åpen debatt om og fullt innsyn i det som skjer i innvandrermiljøer. Når kritikkverdige forhold blir belyst, fungerer offentligheten på sitt beste.
