Foto: Wikicommons/Stephane Mignon
Muslimer feirer profeten Mohammeds fødselsdag i den muslimske kalendermåneden Rabi ul awal, som startet i desember i år. Og den 12 Rabi ul awal er selve fødselsdagen til profeten.
Akkurat som i adventstiden, markerer også muslimene allerede fra starten av måneden profetens fødsel ved å pynte moskeer, hus og gater med lys. Og både i husene og i moskeene begynner man å samles for å synge nat som er sanger om profeten Mohammed. Mange kvinner arrangerer Mawlid hos seg, der de inviterer venner og familie for å resitere fra Koranen, synge nat og spise god mat. Det blir et slags julebord for oss.
Snik-julefisering
Uansett hvilken tro du har, eller om du ikke tror på noe, så får vi alle smaken av jul. Allerede i oktober ser vi tegn på jul i dagligvarebutikkene i form av pepperkakeboksene. Og etter hvert som november nærmer seg, blir det bare mer og mer. Ulike tv-kanaler begynner å sende gamle julefilmer, og du blir helt sjokkert over hvor tidlig julereklamene gjør sitt inntog på både tv og radio.
Det hjelper ikke om du egentlig ikke feirer jul på grunn av at du er muslim for eksempel. Tvert imot. Julen innhenter deg hvor enn du drar. Jeg har vokst opp med julefeiring på barnehagen og skolen og etter hvert jobben. Det har ikke vært en skikkelig julefeiring med familie og venner, annet enn å utveksle julegaver. Derimot har det sakte men sikkert sneket seg inn flere juletradisjoner år for år her i huset.
Hvert år henger vi en trejulenisse på slede som ønsker god jul på inngangsdøra. Og barna får hver sin julekalender og kjøper julegaver til sine venner, naboer og familie. Vi deltar selvfølgelig på juleavslutninger på skolen. Barna mine har også gått på julegudstjeneste med klassen sin, når de har ønsket det.
I tillegg blir jeg jo invitert på julebord hvert år som jeg pleier å delta på. Og det varmer å bli invitert hver gang av både nye og gamle kollegaer eller venner. Jeg var på julebord sammen med vennene mine fra ungdomsskolen i november. Det er en selvfølge å invitere alle på julefeiringen uansett hvilken tro eller bakgrunn man har. Og det er slik det burde være. Selv om noen ikke ønsker å delta av ulike grunner.
Ikke-religiøs feiring
Julefeiringen er en høytid som ikke kun blir feiret av kristne lenger. Med unntak av å gå i kirken, tror jeg det meste av feiringen egentlig ikke har så mye med kristendommen å gjøre lenger. Mye av julefeiringen blir nok derfor feiret av mange som ikke tror på Gud engang, og av dem som har en annen religion. Men jeg har jo hørt om at noen muslimer kaller julefeiringen for haram (forbudt). Mens andre muslimer i Norge arrangerer juleverksted for barna hvert år og pynter huset med julepynt og juletre. Så det varierer mye i hvor stor grad en feirer jul. Jul er jo en høytid der man feirer Jesus sin fødselsdag, og han er jo en av profetene til vår Gud Allah. Så jeg synes ikke at det er noe galt i å feire profeten Jesus sin fødselsdag også.
Jeg har en norsk venninne som sier at hun misunner meg hver gang vi feirer Eid. Hun er jo ikke muslim og har aldri feiret Eid. Men jeg som er en norsk-muslim, er med på julefeiring hvert år, og det er helt naturlig for meg.
Selv for dem som ikke har bodd lenge i Norge, blir det lett å bli med på julefeiring på ulike arenaer. Og det er viktig å delta på disse hvis man ønsker å bli bedre integrert i det norske samfunnet. Det er dessuten ingenting galt i å delta på ulike høytidsfeiringer selv om man har en annen tro. Vi muslimer bør bli mye flinkere til å invitere våre ikke-muslimske venner til Eid-feiringene våre. For det er en fin måte å bygge broer og fjerne fordommer på.
Norge er landet til mange med flerkulturell bakgrunn som har med seg sine tradisjoner og høytidsfeiringer som beriker samfunnet. Og ved å delta på den norske julefeiringen er vi alle med på å vise at vi respekterer hverandres tradisjoner.
