Trumps julehilsen til Palestina


Foto: Gage Skidmore
Trump har utnevnt en ambassadør til Israel som er støttespiller for aktører som finansierer ulovlige bosettinger, har anklaget Obama for antisemittisme og er motstander av totstatsløsningen. Det gir all grunn til bekymring for situasjonen i Midtøsten, skriver Eddie Whyte.

Det nærmer seg jul, og Jesus’ fødeby Bethlehem i okkupert Palestina er fortsatt omringet av Israels apartheidmur. Den såkalte Oslo-avtalen fra 1993 ble fremstilt som gjennombruddet som måtte til for å sikre fred i Midtøsten og garantere et selvstendig Palestina.  23 år senere er Palestina fortsatt okkupert, og valget av Donald Trump som president i USA, lover ikke godt for fremtiden.

Ekstremisten David Friedman ble nylig nominert som USAs neste ambassadør til Israel. Det er et provoserende valg av påtroppende president Trump som i fjor uttalte at han ville være ”nøytral” i Israel-Palestina-konflikten, men som siden har blitt stadig mer krigersk og pro-Israel i sine uttalelser.   

Støtter Beit El
Oppnevnelsen gir all grunn til bekymring for situasjonen i Midtøsten. Den nye ambassadøren er nemlig kjent for sin ekstremistiske politikk hva angår Palestina. Han fronter en aggressiv koloniseringspolitikk som er i strid med folkeretten, har liten støtte blant jødiske organisasjoner i USA og møter motstand fra mange i Israel.

Friedman er tidligere kjent som støttespiller for Beit El-organisasjon og andre som finansierer ulovlige israelske bosettinger på okkupert palestinsk område – bosettinger som er strid med internasjonal lov. Nylig ble det også avdekket at Trump selv har bidratt økonomisk til denne organisasjonen som ligger på ytterste høyre fløy.

Brudd

David M. Friedman er advokat og omtales som en politisk “outsider”.
Foto : Skjermdump
New York Times har vært sterkt kritisk til oppnevnelsen og beskriver Friedman som «ekstremist». Han skriver for en høyreekstrem israelsk nyhetsside der han blant annet har kritisert USAs forsoningssamtaler med Iran, anklaget Obama for antisemittisme og sammenlignet liberale amerikanske jøder som vil ha fredssamtaler med palestinerne, med jødiske forrædere som samarbeidet med nazistene under krigen.

Oppnevnelsen representerer et klart brudd med tidligere amerikansk utenrikspolitikk og utgjør en reell trussel mot fremtidige fredsforhandlinger, der Norge tidligere spilte en nøkkelrolle. På oppløpet i valget erklærte Friedman seg som åpen motstander av tostatsløsningen og Oslo-avtalen som skal ivareta interessene til både israelere og palestinere.

Annektere Vestbredden
Når Trump og Friedman nå i tillegg snakker åpent om å annektere hele Vestbredden og anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, er dette å benekte palestinske rettigheter og helt klart i strid med internasjonal lov.

Flere jødiske grupper i USA mobiliserer og henstiller senatet til å avvise Friedmans nominasjon. Dersom oppnevnelsen godkjennes, er det et sikkert tegn på at Oslo-avtalen og tostatsløsningen på den israelsk-palestinske-konflikten er død og begravd. Spørsmålet er da hva utenriksminister Børge Brende og den norske regjering mener?

Må øke presset
De gode kreftene i Israel og Palestina som gjerne vil bygge broer og skape fred, er nå under enda større press. Skal de få gjennomslag i et land der ekstrem nasjonalisme og en umenneskeliggjøring av palestinerne dominerer, og verdens største supermakt så tydelig har tatt side, trenger de hjelp fra det internasjonale samfunnet, og her har Norge et særskilt ansvar.

23 år etter Osloavtalen, er ingen av de grunnleggende rettighetene til det palestinske folket innfridd, og en rettferdig og fredelig løsning er lenger unna enn noen gang. Fagbevegelsen må øke presset på Israel og styrke tidligere krav om at vår egen regjering må rydde opp og ta et oppgjør med Israels undertrykkelse og okkupasjon som undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse. Israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet, og vi må minne verden på at det er okkupasjonsmakten Israel som må bære ansvaret for at denne dagen virker så langt unna. 

Innlegget er tidligere publisert på nyemeninger.no. Publisert på utrop.no etter avtale med forfatteren.