Foto: Tony Alter
En klok historiker sa en gang: “Fortida er ikke hva den en gang var.” Det samme kan sies om dagens unge. Tidene forandrer seg, og de unge med dem.
Generasjon lydig, har man kalt dem. For det store bildet er at ungdom i dag trener mer, spiser sunnere, er mer opptatt av utdanning og karriere og har et bedre forhold til foreldrene sine enn ungdommen for 20-30 år siden. Men de siste månedene har det kommet flere rapporter som nyanserer dette bildet. Rapportene handler om barn og unge med minoritetsbakgrunn, og tar for seg blant annet om barnefattigdom, deltakelse i organisert idrett, levekår blant ungdom i Groruddalen i Oslo, ungdom i rusmiljøer og unges verdier og holdninger.
I sistnevnte rapport som er skrevet av FAFO og har fått tittelen “Assimilering på norsk” kommer det fram store forskjeller i verdisyn hos unge med minoritetsbakgrunn og majoritetsungdommen.
Utrop mener mediene må fortsette å belyse ungdommens hverdag og utfordringer og se nærmere på hva de store forskjellene mellom minoritet og majoritet har av konsekvenser for individene og for samfunnet.
Utrop satte søkelyset på dette allerede for to-tre år siden, da vi gjennomførte to spørreundersøkelser blant ungdom på videregående skoler. Nå har altså forskere ved FAFO gjort det samme, men nå med et større antall respondenter og noen ulikheter i spørsmålsformuleringer og fokus. Det er interessant å se at det er klart sammenfall mellom det Utrop fant, og det forskerne ved FAFO har avdekket.
Når det gjelder omstridte temaer som religion, homofili og likestilling er det i visse tilfeller enorme forskjeller på holdninger hos majoritet og minoritet. For å illustrere: 16 prosent av de etnisk norske elevene mener deres religion/livssyn er det eneste akseptable, mot 42 prosent av dem med tyrkisk bakgrunn og 60 prosent av dem med somalisk bakgrunn (og interessant nok 10 prosent av de unge med polsk bakgrunn). Tre prosent av elevene med norske foreldre sier homofili “alltid er uakseptabelt” mot rundt 40 prosent av elevene med foreldre fra Marokko, Somalia og Pakistan.
Da rapporten fra FAFO først ble lansert for kort tid siden, var fokuset hos mediene (også hos Utrop) at innvandrerungdom blir mer liberale. Det er det også dekning for å si, da elevene med minoritetsbakgrunn gjennomgående vurderer seg selv som mer liberale og sekulære enn sine foreldre. Likevel ser vi altså at det fremdeles er et gap mellom enkelte minoriteter og majoriteten i viktige verdispørsmål.
Utrop mener mediene må fortsette å belyse ungdommens hverdag og utfordringer og se nærmere på hva de store forskjellene mellom minoritet og majoritet (og mellom foreldregenerasjonen og de unge minoritetene) har av konsekvenser for individene og for samfunnet. Det er ingen grunn til å vike tilbake for disse spørsmålene selv om de kan avdekke ubehagelige overraskelser.
