Foto: Studio Oscar, Lillestrøm
- Tragedien som har rammet muslimer - 29.04.2017
- Frykt og forsvar ødelegger for muslimer - 17.02.2017
- Trumpifisering - 08.02.2017
Sarwar har ikke fått med seg at det ikke er bare eksil-iranere som er med på en spennende sekulær bevegelse i Norge, men også folk fra en rekke andre nasjonaliteter, inkludert etnisk norske, som er i ferd med å melde seg på. Han har en nedlatelende tone i hele kronikken sin, kaller oss «selverklærte sekulære» og mener at vårt motiv er et inngrodd hat mot islam. Hele innlegget hans for meg virker som en kombinasjon av hersketeknikk, offerrolle mentalitet og forsvarsposisjon, som er en gammel og kjent strategi som er brukt mot sekulære muslimer. Han kommer med en gjentagelse av samme mantra:
Kritisk tenkning om praksisen av islam er lik «islamofobi» og fører til økende hat mot muslimer som er en sårbar gruppe i Vesten.
Underteksten er:
Ikke snakk om ukultur, menneskerettighetsbrudd og krenkelse av sekularismen, fordi hvis du gjør det er du islamofob og rasist.
Frykt
Bak kronikken til Sarwar lukter jeg frykt. Frykt for at det har kommet nye stemmer fra innvandrermiljøet som er annerledes. Stemmer som konfronterer konservatisme og regressive krefter, samt ukultur som har fått lov til å vokse nesten uhemmet i navnet av toleranse og respekt for religion. Frykt for kvinner med muslimsk bakgrunn som opponerer mot patriarkalske og diskriminerende tradisjoner, sier nei til sosial kontroll og æreskultur og ikke lar seg skremme til taushet, til tross for trakassering og uthenging i sosiale medier. Frykt for at disse sekulære stemmene nå får oppmerksomhet i Norge, også fra politiske partier, ikke bare på høyresiden, men også venstresiden. Frykt fordi disse sekulære stemmene er i ferd med å opplyse samfunnet om at ikke alt som står nedskrevet i religionen og som defineres som «kultur» skal respekteres. Frykt fordi det er flere og flere på venstresiden av politikken som begynner å innse at man må forsterke sekularismen og dempe islamismen for å oppnå en bedre fremtid i Europa.
Les innlegget til Wagas Sarwar her: Skivebom fra Nettavisen og selverklærte sekulære
Forsvar som ryggmargsrefleks
Sarwar skriver at konferansen til Nettavisen med tittel Islam. Innvandring. Ytringsklima, som ble arrangert den 15.02.17 var en skivebom. På denne konferansen ble temaene islam, innvandring og ytringsklima diskutert på en saklig og balansert måte. Jeg var ikke enig i alt som ble sagt på denne konferansen, men det er akkurat poenget. At man kan tåle å lytte til det man ikke er enig i, uten å gå til angrep og innta forsvarsposisjon.
Denne konferansen var etter min vurdering en historisk begivenhet for Norge. På denne konferansen tok man opp de ømme punktene som har skapt berøringsangst altfor lenge. Ikke overraskende slår Sarwar på stortrommen og skriker av smerte. Hvorfor? Fordi her våger man å debattere tema som Sarwar helst ikke vil ha noe oppmerksomhet på.
Det Sarwar ikke ser, er at når en tanke, religion eller ideologi blir hermetisert og ikke blir eksponert for dagslyset, begynner den å mygle innvendig. Tanker og meninger som ikke slipper inn kritiske stemmer, utvikler seg til absurde og bisarre idéer. De han nedlatende kaller for «selverklærte sekulære», har begynt å rive disse murene som har hindret at kritisk tenkning kommer inn i den hermetiske og lukkede boksen Sarwar ønsker for muslimer i Norge. Sarwar vil gjerne dra gardinene ned og bygge opp murene fordi dagslys gjør vondt. Men smerte er ikke alltid noe negativt.
Regressive krefter i islam skaper fiendtlighet mot muslimer
Jeg tenker totalt annerledes enn Sarwar og hans likesinnede. Jeg tenker at denne forsvarsposisjonen, i kombinasjon med offerrollen og krav om særbehandling, er det verste som har skjedd muslimene i Europa. Denne formen har bidratt til mer skepsis, frustrasjon og fiendtlig holdning mot muslimer. Denne holdningen nedvurderer muslimer, men enda verre; skaper et homogent bilde av dem som lett kan bli mål for fiendtlig eksternalisering. Denne forsvarsholdningen Waqas Sarwar misjonerer for, er selveste gavepakken for høyrepopulistiske bevegelser. Jeg og mine «selverklærte sekulære» medarbeidere mener at det er på tide at denne holdningen blir konfrontert. Forsvarsposisjon, offermentalitet og krav om særbehandling har ødelagt enormt mye for muslimske innvandrere i Europa og må derfor konfronteres.
Waqas Sarwar, med sin kronikk, bekrefter at han er redd, fordi den tiden der han og hans likesinnede hadde makt til å definere hvem muslimene er og hvordan de skal tenke – er over. Sarwar vil i fremtiden se at flere og flere muslimer, innvandrere og nordmenn forlater det hermetiske rommet han så desperat vil bevare. Det han ikke klarer å se, er at denne bevegelsen er en av de beste tingene som har skjedd muslimer. En ting kan jeg love deg Waqas Sarwar, denne bevegelsen er bare i sin spede begynnelse og du vil se mer og mer av den i tiden som kommer.
