Foto: Scanstockphoto
- Til damen i skranke nr 5 på Folkeregisteret - 14.03.2017
Mandag 27. februar rundt kl 11:00 på morgen kom jeg innom for å få ordnet på feil registrering av fødeland i systemet til Folkereigsteret. Jeg fant ut av dette avviket i forbindelse med fornying av pass hvor det kom frem at fødeland i pass og folkeregisteret ikke stemte overens. Etter en kort forklaring hentet du frem et skjema for endring av fødested, da du forstod at det var landet det var snakk om, så ønsket du en fødselsattest som bekreftelse på dette, og det hadde jeg ikke da jeg kom hit som kurdisk flyktning for 25 år siden.
“Nei, da kan jeg ikke hjelpe deg”, sa du, du gikk videre med å presisere at det var før i tiden, det, da var man ikke så streng og kunne registrere seg kun ved å si hvor en kom fra. Men for å bevise at jeg er født og faktisk er til, holdt det ikke at jeg var fysisk til stede. Jeg måtte ha en skriftlig bekreftelse på dette.
Angrep og feilgrep
Jeg viftet bort ironien i det hele, ristet vekk din antydning om at vi bor i en verden hvor ordet vårt ikke lenger er noe å ære og ønsket vekk det brennende stikket fra de mistenkelige øynene dine om identitetssvindel. For la oss ikke glemme at jeg kom hit som en 6-åring, og dette må jo ha vært mitt utgangspunkt og ikke faktumet at familien min og jeg søkte asyl i frykt for et regime som drepte, torturerte og gasset hundrevis av kurdere!
Så jeg trakk pusten dypt og spurte deg om veiledning for prosessen videre for å rette på dette avviket i system uten fødselsattest. Dette kunne du ikke være til hjelp med heller, understrekte den skarpe stemmen, og du henviste meg til bygget over veien. Det huser Politiets utlendingsavsnitt.
I løpet av de få minuttene med deg hadde du ikke bare angrepet min tveeggede identitet og flerkulturelle bakgrunn som andre generasjonsflyktning, men du hadde også mislyktes i din jobb som en privilegert statsansatt og dessverre skuffet meg noe så voldsomt som din likeverdige landskvinne, en stolt norsk statsborger som kun har kjent det norske passet i 25 år av mine 31 år her på jord.
Ikke faglig oppdatert
Så jeg har tenkt mye på deg i dag, og tankene tar meg tilbake til hvordan du trakk deg unna og lente deg tilbake i stolen som om jeg var et forstyrrende element, en tidstyv av noe slag, uønsket og til å bli kvitt ASAP. Så du trakk på skuldrene og forlot meg i skyggens land uten noen konkret veiledning om det som virket som en håpløs situasjon. Og der stod jeg uten pass, uten stat, uten fødeland og uten noen vei å gå med en bitter ettersmak av at jeg heller ikke var til å stole på fordi jeg var født i et annet land, men oppvokst i Norge.
Jeg forstår meg veldig godt på systemet og dets hensikt, og derfor er det viktig med faglig oppdatering og riktig kompetanse for å løse uforutsette situasjoner. Siden sammenslåingen av systemet på Oslo Politidistrikt, folkeregisteret og UDI har det kommet frem mange saker lignende den jeg har. Og i lys av dette ønsker jeg å glede deg med riktig veiledning i tilfelle det skulle dukke opp slike sånne situasjoner igjen (for dette skal alle ansatte på folkeregisteret kunne vite!). Jeg vil ikke at noen skal føle på et snev av det jeg gjorde og jeg ønsker inderlig at du skal yte det beste du har i arbeidet ditt og motivere fram det beste i alle andre rundt deg og derfor legger jeg med et dokument fra UDI som viser de RIKTIGE retningslinjene og veiledning for endring av personopplysninger og fødeland i DUF og DSF-system.
Da jeg kan ikke legge ved URL her, viser jeg vei til UDI-regelverket med dokument-ID: RS 2012009V2. Her står det veldig konkret hva en skal gjøre om en slik situasjon skulle dukke opp igjen!
