Når ekstrem-troen overtar staten

Av
Claudio Castello
-
Regimentert samfunn: I et postapokalyptisk fremtid er det demokatiske USA blitt erstattes med et talibanliknende ekstremkristen stat, hvor kvinner ikke rettigheter, og hvor det å bli en handmaid, en juridisk godtatt sex-slave til de mektige religiøse lederne (kommandantene) er for mange den eneste muligheten til et godt liv. Hovedrolleinnehaver Elisabeth Moss til høyre på bildet.
Foto: Skjermdump/no.hbonordic.com
Hva ville skjedd om et teologisk diktatur tok over i Norge, USA eller et annet vestlig land? Svaret finner vi kanskje i forfatteren Margaret Atwoods tolkning av ekstrem kristenfundametalisme i romanen The Handmaid's Tale, som nå er blitt TV-serie.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

En gang hadde jeg et navn. Nå er jeg bare “Offred”.

Det sier hovedpersonen Offred (spilt av Elisabeth Moss), som er “handmaid”, en kvinne hvis oppgave er å bære frem barn for den mektige religiøse lederen “kommandant Fred”, ettersom hans kone er ute av stand til dette. June er Freds eiendom, derav det nye navnet hun får i det teokratiske diktaturet (“Offred”; av Fred).

Atwoods roman beskriver et dystopisk USA en gang fremtiden. Et USA som har blitt rammet av anarki og borgerkrig, og som ender med å splittes opp i småstater. I én av disse finner man den ekstrem-kristne totalitære staten Gilead. Et land hvor lovene og samfunnshierarkiet er strengt organisert etter en bokstavtro tolkning av Bibelen. Oppførsel, klesdrakt og alt annet er kontrollert. Ytringsfriheten, religionsfriheten og demokratiet er avskaffet. Og kvinner har mistet all selvråderett. Rett til jobb, til selvstendig liv og selvbestemmelse over egen kropp.

Handmaids sees på som viktige samfunnspilarer i det post-apokalyptiske samfunnet som skal sikre fremtidig avkom, som få, “småpriviligerte” kvinner som får bli med i denne perverse og avanserte formen for sex-slaveri med de religiøse ledernes og myndighetenes godkjennelse. Alle former for avvik blir hardt straffet i blodige offentlige henrettelser, kalt for salvagings. 

Gjenspeiler virkeligheten
Noe av det mer skremmende etter å ha sett de første episodene av HBOs nytolkning av serien er å se hvordan kunsten gjenspeiler virkeligheten.

Offred er nemlig ikke bare en fiktiv karakter i Atwoods roman, men hun har vært og er høyst reell. Hun var kvinnen som måtte bære fram barn for å bidra til Adolf Hitlers “Stor-Tyskland” med guttebarn som skulle bli fremtidige soldater. Hun var en av 1200-tallets predikanter som måtte klippe seg mannekort og skjule seg i munkekloster med fare for eget liv. Hun var japanernes “comfort woman”. Hun er jenta i drabantbyene som trues på livet når hun går imot æreskodeksen og får seg kjæreste fra en annen religion eller etnisitet. Hun er yezidikvinnen som ble solgt som sex-slave av IS. Hun var kvinnen som i Spania og spansktalende land i Sør-Amerika måtte signere offentlige dokumenter med det juridiske suffikset de, eller på norsk av, foran ektemannens etternavn. Som i Offred, vanvittig nok. Eksemplene er for mange.

Timingen for HBOs nyutgivelse er dermed også svært relevant. I disse tider, hvor man bekjemper den aller mørkeste formen for islamsk fundamentalisme og voldsjihadisme, ser vi speilbildet av denne formen for religiøs fanatisme i Gileads kristenfundamentalistiske slavestat. Hvis det skulle bære galt av sted, så har vi ett mulig bilde av hvordan vil se ut. Og det er ikke et vakkert syn. 

The Handmaid's Tale burde bli pensum på skolen. Slik vil den oppvoksende slekt få en brutal påminnelse om ekstremismens ytterste konsekvenser. Et samfunn som på utsiden ser ordnet og moralsk ut, men som råtner innvendig på grunn av maktmisbruk og dobbeltmoral. Også TV-serien får fram dette budskapet, og bør brukes for alt den er verdt til læring. Lære for ikke å glemme, og ikke minst lære for å avverge.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER