- Det Mosaiske Trossamfund har et troverdighetsproblem - 05.03.2024
- Sanksjoner mot Israel - 14.02.2024
- Skru av Melodi Grand Prix - 18.05.2019
Det ydmykende valgresultatet for Teresa May og de konservative har ført partiet inn i en alvorlig internkrise som rammer hele Storbritannia og naboøya Irland, kun 10 dager før forhandlingene om britenes utmelding fra EU starter.
I et desperat forsøk på å beholde makten satser Teresa May på en politisk hestehandel med et pro-britisk unionistparti den respekterte britiske journalisten Jon Snow beskriver som «Et av de mest ekstreme politiske partiene på de britiske øyer (sic)…», mens Allastair Campbell, Tony Blairs tidligere spinndoktor omtaler dette som «[e]n skitten, farlig og motbydelig hestehandel».
Det demokratiske unionistpartiet (DUP), som ble stiftet av den selvoppnevnte predikanten Ian Paisley, ledes nå av Arlene Foster og har et nokså primitivt og skremmende verdensbilde. DUP er et evangelisk protestantisk parti med sin maktbase i Nord-Irland, men med mange felles trekk med andre fundamentalister verden rundt.
Reaksjon og terror
Partiets politikk på områder som homofili, ekteskap mellom samme kjønn, innvandring, dødsstraff, abortlovgivning, menneskeskapte klimaendringer og menneskerettigheter, plasserer dem på ytterste høyre fløy i det politiske landskapet. Enda mer alvorlig blir det når vi ser DUPs infame forhold til den brutale volden under konflikten i Nord-Irland, som rammet både Irland og Storbritannia i mange år.
En del av DUPs valgte representanter hadde svært nær tilknytning til pro-britiske terrorgrupper under konflikten. Medlemmer av partiledelsen var med og stiftet en egen paramilitær gruppe – «Ulster Resistance» – som smuglet våpen fra apartheidregimet i Sør-Afrika til andre pro-britiske terrorgrupper som var ansvarlige for nesten tusen drap – ofte på anmodning fra britisk militær etterretning.
Dette er partiet Teresa May har invitert til Downing Street, og som er avgjørende for maktbalansen i Storbritannia.
Selv om det har vært fred i Nord-Irland i snart 20 år, er de pro-britiske terrorgruppene fortsatt til stede, og de er en betydelig maktfaktor i dagens DUP. Rett før valget offentliggjorde terrorgruppene en felleserklæring til støtte for DUP og «advarte» mot å stemme på andre som ville svikte unionen med Storbritannia. Mange tolket advarselen som en trussel, og den preget den politiske debatten i Nord-Irland i flere dager.
Tvilsom nøytralitet
Bakdørskoalisjonen Teresa May er i ferd med å inngå, avdekker en partiledelse som tydeligvis er så opptatt av å beholde politisk makt at de er villige til risikere både freden og de gode relasjonene mellom Irland og Storbritannia, som er forankret i Langfredagsavtalen fra 1998. Hvordan kan den britiske regjeringen påstå å være en nøytral part i konflikten i Nord-Irland hvis den gjør seg politisk avhengig av en av partene?
Under valgkampen ble Corbyn slaktet i konservative kretser og høyreorienterte tabloidaviser for å ha hatt samtaler med Sinn Fein for hele 25 år siden – noe som faktisk bidro til fredsprosessen mellom Storbritannia og Irland. Hva de samme kritikerne – og ikke minst den britiske befolkningen – mener om det maktsyke konservative partiets angrep på fredsavtalen, gjenstår å se.
DUP har alltid hatt allierte blant den ytterste høyrefløyen i Mays parti. Det er nå en reell fare for at disse kreftene vil søke å rive ned Langfredagsavtalen, og at den voldelige konflikten vil blusse opp på nytt.