Goood moooorning, Vietnam!

Så hva er egentlig kultur? Alle har vel en definisjon på hva kultur er og hva slags kultur vi snakker om – som fremmedkultur, språkkultur, matkultur, teaterkultur – you name it, det finnes kultur i alt. Hva er det som er normal kultur? Hva er det som er rar kultur? Jeg mener, det finnes mange mange spørsmål og undringer rundt kultur. Bare i Hoi An hvor jeg studerer er det ganske spennende å se hva slags påvirkning andre kulturer har gjort med dette lille stedet. Bare de siste årene har turismen omtrent sprengt denne byen og du ser omtrent like mange turister som lokale i de mest belastede sesongene.

 

For å svare på mine store og viktige spørsmål om hva kultur er, må jeg innrømme at jeg har reflektert en god del over dette spørsmålet og kommet frem til konklusjonen at: Kultur for meg kan blant annet være forventningene, normene, verdiene og tradisjonene som har blitt dannet rundt en spesiell ting eller hendelse – som for eksempel at vietnamesere elsker å synge karaoke, eller at nordmenn bare MÅ ha utepils så fort solen bare så vidt dukker frem i mars (selv om det er snø og kun 10 varmegrader ute!). For å være helt ærlig, så syntes jeg personlig at begge disse ”tradisjonene” i de forskjellige kulturene er like absurde! Hvorfor vil man synge karaoke hver uke når man høres ut som en gris som snart blir slaktet, eller sitte ute og fryse stumpen av seg bare fordi man ser littebittegranne sol??? Nettopp fordi det er kultur!

 

For noen uker siden var jeg i et typisk vietnamesisk bryllup. En av jentene som jobber på hotellet, Dung skulle gifte seg og inviterte alle oss studentene. For mange ville dette være et merkelig, men utrolig spennende møte med typisk vietnamesisk kultur. I Vietnam så dreier de fleste samlinger seg om mat. Nei, rettelse – ALLE samlinger dreier seg om mat! Alt foregår rundt mat, man spiser mat når man har gjester, man spiser når man feirer noe, man spiser når man skal gjøre business… det er en slags sosial kultur. Når maten er tom betyr det at man er ferdig. Og da er det ikke noe mer å gjøre enn å gå hjem. Jeg var fullstendig klar over dette, men tenkte ikke noe på at de andre studentene ville syntes at det var merkelig. I alle fall, i bryllupet til Dung ble vi møtt av fargerike og nesten usmakelige (i vestlige øyner – nok en kulturforskjell) dekorasjoner, en konferansier (ikke toastmaster) som hadde kjøretøyet på full speed og selvfølgelig masse god mat! Enda en typisk vietnamesisk tradisjon er at bruden bytter kjole minst 5 ganger. Må være slitsomt! Det var fri bar, alle spiste godt, skålte villig med både brudeparet og hverandre. Nesten nøyaktig to timer senere tok festen brått slutt. Det var ikke mer mat igjen. Alle de vietnamesiske reiste seg, takket for seg og gikk. Samme gjorde jeg, men innså raskt at det var nærmest bare jeg som stod på utsiden av festen av oss studentene. Inne i festlokalet satt nemlig de skandinaviske studentene igjen og skjønte svært lite av hva som skjedde. Skulle alle gå nå? Var festen over?

 

Når man ikke kjenner en kultur så godt, kan ofte situasjoner være vanskelig og masete. Man føler seg nesten litt frustrert over at alt må gjennom en lang prosess og ting tar lengre tid. Mas, mas og mer mas. Sånn er det. Alle land har sine kulturer og vi er nødt til å respektere det. Spesielt er det viktig for meg når jeg drar til et annet land å gjøre det jeg kan for å respektere landets normer og tradisjoner. Jeg føler jeg har et ansvar som gjest. En generell oppfatning av bryllupet var overveldende positivt, men at det endte svært brått. Vietnamesisk kultur. Mange var rett og slett ikke innstilt på å avslutte festen helt da. Så hva gjør en gjeng med skandinaviske glad-brisne studenter? Jo, de fortsetter hardt et annet sted. Norsk kultur…

 

Hilsen fra litt norske og litt vietnamesiske Chi