Der har det nå kommet butikker med en plakat utenfor der det står at butikken opererer med fast pris, som betyr at her kan det ikke prutes til en lavere pris. Men slike butikker drar folk flest ikke til. Slike som meg, som er født og oppvokst her, forstår seg ikke på pruting. Så hvis jeg skal dra på shopping må jeg alltid ha med meg en eller annen dame i familien som er flink til å prute, fordi menn ikke har peiling på det. Hvis jeg drar alene, kan jeg risikere å bli lurt av butikkeierne, og ende opp med å betale det dobbelte av det en vare egentlig koster. Selv de som flyttet til utlandet i voksen alder må ha hjelp til shopping.
Hvis du bestemmer deg for at du skal shoppe en dag er det best å velge en dag og et tidspunkt når de fleste holder seg hjemme. Dette av den enkle grunn at hvis butikkeierne ikke har hatt mange kunder en dag, er det større sjanse for at de lettere gir seg når du begynner å prute.
Det neste du må være forberedt på, er å virke uinteressert selv om du liker en ting, og er sikker på at du har lyst til å kjøpe den. Hvis butikkeieren gjennomskuer at du liker en ting kan han kreve en høyere pris. Et tredje knep er å se på ting i butikken og sukke over hvor dårlig kvaliteten er, og at varen er overpriset. Ofte står ikke prisen på varene slik som det er i Norge. Derfor må man alltid spørre om prisene for å få en idé om prisklassen butikken opererer i. Ofte vil ikke butikkeieren oppgi prisen på varene før kundene har valgt det de skal kjøpe. Veldig smart, for da kan han trikse med prisene som han vil. Dette vet selvsagt de erfarne kundene, som ikke velger ting før de har fått vite prisen, noe som kan ta tid. Beregn derfor alltid god tid til shopping. Har man det travelt kan man ende opp med å få ting for en dyr penge.
Butikkeierne viser frem for eksempel stoff til klær og legger ofte haugevis av det foran deg. De prøver å overtale deg til å ta både ditt og datt. Da argumenterer de ofte med smigrende komplimenter som “søster, denne kommer til å kle deg kjempebra”. Samtlige butikkeiere i småbyer i Punjabprovinsen, hvor jeg har bakgrunn fra, er menn. Trikset er at mens du ser på haugen med stoff foran, spør du om prisen på det ene og det andre. Og uansett hvilke pris butikkeieren sier skal du alltid svare “nei, det er for dyrt altså”. Og butikkeieren begynner å sverge ved både Allah og koranen at slik er det ikke, og at alle de andre butikkene selger samme stoff til mye dyrere pris. Når du endelig, etter en time, har valgt ut stoffet du skal ha, ber du om regningen med klar beskjed til butikkeieren at den ikke skal være for høy. Å nei da, det forsikrer butikkeieren deg om.
Når du får regningen – uansett hva som står der – skal du alltid si at den er for høy og at han skal redusere prisen. Butikkeieren vil selvfølgelig nekte på det sterkeste, og komme med utsagn som “vil du at jeg skal gå konkurs eller”. Så kommer klimakset av hele prutescenarioet, nemlig at du truer med å dra til en annen butikk selv om du er redd inni deg for å gå fra de varene du har brukt så lang tid på å velge. Men idet du skal dra trygler nesten alltid butikkeieren deg om å bli og gir deg den prisen du ønsket. Voilá! Dette er kunsten å prute, og den er ikke lett. Enten kan du det eller så kan du det ikke.
