Konkurransen om offerstatus har skutt fart i Norge. Ord som mobbing, frykt, fordommer og krenkelser fyller avisspaltene. Påstander om at ”Folk dytter og spytter på oss” blir også integrert i denne jakten på medlidenhet og flukten fra den seriøse og anstendige debatten.
I Utrop nr. 6 fyller Mohammad Tavner en hel side med tom offerretorikk. Han kaller muslimer vår tids rikssyndebukker, snakker om majoritetens mobbevelde og erklærer konsensusrasismen som et faktum i det norske politiske landskapet og samfunnet. For å styrke sitt argument om en marginalisert og mistenkeliggjort muslimsk minoritet, viser han til vår blanke avvisning av ”unge, lovende hijabkvinners velartikulerte argumenter”. Jeg er enig i at slørdebatten har fått frem unge og lovende stemmer, men jeg har frem til nå ikke hørt eller lest velartikulerte argumenter i forsvar av sløret. Hvis Tavner sikter til kommentaren i samme nummer av Sheema Adam, må jeg dessverre skuffe både ham og henne. Å kjøre seg fast i FrP- og islamfobi-sporet er ikke annet enn å kvele en viktig debatt om religiøs reform og individuelle rettigheter i minoritetsmiljøene.
Forsvarsrefleksen har hittil hindret selvinnsikt og selvransakelse og ført til at de ”unge og lovende hijabkvinnene” og -mennene fortsatt gjentar det samme mantraet og ikke er mottakelige for utfordring fra innsiden. Siv Jensen er en verdikonservativ hvit nordmann og kan lett anklages for islamfobi og fremmedfrykt. Hva gjør man når en kulturell muslim hvis mor er tilslørt sier høyt og tydelig at slør hører middelalderen til og sender et kjærlighetsbudskap til muslimske kvinner? Uff da. Nå nytter det ikke å vifte med rasismekortet. Det går heller ikke å bruke kvasi-argumentet som går ut på at hat, ignoranse og ymse fobier får noen til å hallusinere om at islam ikke er helt prikkfri.
Forsvarsrefleksen har hittil hindret selvinnsikt og selvransakelse.
Så hjelper kreativiteten oss ut av knipen likevel. Denne muslimen blir:
1- latterliggjort av ”modige nyfeminister” som pakker seg inn i tøy og frivillig oppgir retten til å eie sin kropp. For hun har ikke skjønt hva frihet egentlig handler om.
2- avfeid som kokosnøtt.
3- fullstendig oversett.
Bidragsyterne i siste nummer av Utrop velger strategi nr. 3, enkelt og greit, i likhet med det overveldende flertallet av muslimer. Selv ikke drapstrusler mot meg som har ført til at jeg nå går med voldsalarm blir nevnt, til tross for at det er blitt rapportert i både TV2, VG, P4 og andre medier. I Tanvers artikkel om mobbede muslimer og en mobbegjeng av ”nakenfeminister og ekstrem-sekularister” står det nemlig at i motsetning til hijabforsvarere er ingen hijabmotstandere blitt forsøkt skremt til stillhet. Det er dermed en myte at det finnes radikale muslimer i dette landet, blir vi fortalt. Det finnes bare hvite som hater og truer oss. Blir en islamkritiker truet av eks-trosfeller, slår bildet av den store konspirasjonen mot muslimer sprekker, og det passer ikke inn i artikler som er basert på ”velartikulerte argumenter”.
