- Folk flest biter ikke på Listhaugs propaganda - 10.09.2019
- Dømt for skjulte trusler – trusler som allikevel ikke fenger - 03.09.2019
- Hatefulle ytringer truer ytringsfriheten - 11.02.2019
Dette er en redigert versjon av teksten ‘Fiendebilder blant ekstreme islamister, først publisert i Babylon – norsk tidsskrift for midtøstenstudier den 14. august 2019
Høsten 2016 fikk stortingsrepresentanten for Venstre, Abid Raja, tre tekstmeldinger fra et tidligere aktivt medlem i det ekstreme islamistiske miljøet på Østlandet. Abid Raja la SMS-ene ut på Twitter der de ble fanget opp av journalister, som lagde en mediesak ut av dem.
YouTube-hets
Deretter la mannen som sendte SMS-ene, en videotale på YouTube hvor han beskriver Abid Raja nærmere,som en skitten forræder og frafallen fra islam– en som står i ledtog med Vesten for å ødelegge og utrydde islam, og som vi kjenner fra den islamske staten og al-Qaidas propaganda. Videotalen gir mange assosiasjoner til ekstrem islamisme. Den åpner med hvite lys som suser frem på en svart skjerm samtidig som vi hører lyden av noe som kan minne om en rakett. Sammen kan lysene og lyden gi assosiasjoner til våpenbruk og krigshandlinger. Deretter dukker tittelen Sannhetenskrevet i hvitt opp på en svart skjerm. De to fargene kan i denne konteksten gi assosiasjoner til IS, hvis fremste symbol er det svarte og hvite flagget. I sekundet før den ekstreme islamisten begynner å tale høres nok en rakettlignende lyd, og igjen ser vi et lys som skyter frem. Gjennom lyder og bilder forsøkes det å bygge opp forventninger og spenning før taleren dukker opp på skjermen. Under talen han fremfører på videoen, retter han blikket mot seerne og etablerer en forestilt kontakt. Slike direkte blikk kan fungere som krav, krav om for eksempel oppmerksomhet eller handling. Det er altså ikke bare ordene og ytringene som gir innhold til videotalen, men også andre virkemidler slik som lyder, musikk, klesdrakt, farger.
Det var for denne videoen han ble dømt, for i dommen ble det lagt vekt på videoens mulige rekkevidde på YouTube. For videoen ble han tiltalt for trusler (§§ 115 og 263) og fikk en dom på to år og tre måneder fengsel i Borgarting Lagmannsrett under dissens. Selv mente tiltalte at hans hensikt var å irettesette Raja, ikke å true. Et mindretall mente uttalelsene ikke skulle oppfattes som trusler i juridisk forstand. Videoen inneholder ingen eksplisitte trusler om vold eller andre straffbare handlinger, men flertallet i retten mener den religiøse konteksten og de øvrige omstendighetene tilsier at videotalen inneholder trusler. Raja beskrives som Guds fiende, som en vantro og frafallen forræder, som har hånet islam.
Alvorlig, men lite overbevisende
Ekstreme islamister mener straffen for frafall er henrettelse. Det samme gjelder for blasfemi. På den måten mener retten mannen appellerer til andre muslimer om å handle mot Raja. Den inneholder signal til muslimer om å angripe Raja. Videotalen må forstås som at Raja fortjener dødsstraff. Talen inneholder skjulte trusler om alvorlige represalier, ikke fra tiltalte selv, men fra andre. Noen kan la seg inspirere av videotalen til å angripe Raja mente flertallet i Borgarting Lagmannsrett. Men inspirasjon krever også en troverdig og overbevisende taler, en form for autoritet, som gjør at tilhørerne fester lit til det han sier – tilhørere som lar seg overbevise og som vil motiveres til å handle.
Det er først når en taler har tilhørere som tar ham på alvor at hans tale kan bli farlig
I videoen, han ble dømt for, forsøker mannen åpenbart å skape et inntrykk av autoritet gjennom sin klesdrakt og talemåte. Ved bruk av flertallsformen viforsøker han å gi inntrykk av at han snakker på vegne av flere, og han snakker som om han har mer kunnskap og vet bedre enn imamene, som han nedlatende omtaler som grønnsaksselgere. Han har åpenbart kledd seg opp for anledningen. Den grå kjortelen og sjalet er nystrøket. Sjalet i hvitt, gull og grått er elegant dandert over den lille brune luen som titter frem under sjalet i pannen hans. At han har kledd seg opp styrker ikke nødvendigvis hans troverdighet, for han fremstår ikke som seg selv, som autentisk og sann. At han ikke snakker fritt, men leser fra et manus, svekker også hans troverdighet. Opplesningen er heller ikke særlig overbevisende og han kunne ha øvd mer. Han er tydelig forkjølet og snufser jevnlig for å unngå å snyte seg. Av flere muslimer er han offentlig blitt kritisert for sin manglende dannelse. Vulgær ordbruk passer ikke med å påberope seg religiøs autoritet. Mannen fremstår ikke som en autoritet det er verdt å høre på.
Spørsmålet er hvem som kunne tenkes å lytte til videotalen og ta hans budskap på alvor. Det er først når en taler har tilhørere som tar ham på alvor at hans tale kan bli farlig. Dersom denne YouTube-taleren i større grad hadde lykkes i å fremstå som en autoritet, vil det potensielt kunne gjort truslene mer virkningsfulle i den forstand at noen kanskje ville handlet. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at videotalen skal kunne inspirere noen som ikke allerede er enige med ham, de som eventuelt er like sinte som ham på Abid Raja og som begrunner sitt sinne på samme vis.
