Foto: Flickr.com
- Villedende bruk av fakta fra Frp i valgkampen - 07.09.2019
Frp ville finne ut om innvandrere er mer kriminelle enn resten av befolkningen og har igjen bestilt tall fra SSB. De fant blant annet at innvandrere siktes noe mindre for vold og mishandling enn befolkningen for øvrig.
Dette er gode nyheter – innvandrere 15-35 år er like lovlydige som befolkningen generelt, faktisk litt mer lovlydige. Dette er noe Aftenposten kunne ha valgt å trekke frem, men i stedet lar de Frp definere og retter fokus mot barn av innvandrere. Tallene viser nemlig også at barn av innvandrere i aldersgruppen 15-35 år har en høyere rate for voldslovbrudd enn befolkningen for øvrig.
SSB-rådgiver Sigmund Book Mohn understreker i artikkelen at tallene er usikre, men dette blir ikke tatt hensyn til – verken fra Aftenposten eller Frp. Skal man ta sitt oppdrag på alvor, mener jeg dette er noe de bør gjøre. For hva kan vi egentlig lese ut av tallene om at barn av innvandrere oftere siktes for lovbrudd enn befolkningen for øvrig? Fint lite, mener jeg, med mindre man kontrollerer for andre variabler, som for eksempel sosioøkonomisk bakgrunn.
Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet, og gjelder i dag 106 000 barn. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn i lavinntektshusholdningene, og er overrepresentert i denne statistikken. I dag har over halvparten av barna i familier med lav inntekt innvandrerbakgrunn. Mens kun 5,7 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhører en familie med vedvarende lavinntekt, er denne andelen nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn – 38 prosent.
Andelen barn som vokser opp i fattigdom er enda høyere for Oslo og i enkelte bydeler. Nedre Tøyen og Grønland er de to områdene i Oslo med absolutt størst levekårsutfordringer og der flest barn vokser opp i fattigdom. Om lag 60 prosent av barna i disse områdene kommer fra familier som er fattige over tid.
En stor del av barn av innvandrere vokser altså opp i familier med betydelige fattigdomsproblemer, og forskning viser også at disse er mer utsatt enn barn i økonomisk vanskeligstilte familier i resten av befolkningen. Innvandrere med lav inntekt rapporterer svært ofte at de ikke har råd til ting som tannlege, ferie, uforutsette utgifter og det å generelt
få endene til å møtes, og de oppgir i mindre grad at barna deltar i fritidsaktiviteter.
Det følger en rekke negative konsekvenser av det å vokse opp i familier med vedvarende lavinntekt. Forskning viser blant annet at disse barna er mer ensomme, de trives i mindre grad på skolen, de må oftere flytte, de sliter oftere psykisk og de har større sannsynlighet for å selv bli fattige når de blir voksne. Disse barna får et dårligere utgangspunkt i livet enn andre barn, og har ikke like muligheter til å lykkes i livet. En FAFO-rapport viser for eksempel at hvert fjerde barn av sosialklienter selv mottar penger fra sosialkontoret i voksen alder.
Det er derfor mye mulig at det er dette som er årsaken til kriminalitet og ikke at de er barn av innvandrere, slik Frp forsøker å fremstille det som. Skal man kunne si noe fornuftig om dette, er man helt avhengig av å sammenligne riktige tall. Jeg vil for eksempel anta at innenfor samme sosioøkonomiske bakgrunn, så er barn med norske foreldre omtrent like ulydige som barn med innvandrerforeldre. Med andre ord er årsaksforklaringen kanskje noe helt annet, mens innvandrings-komponenten spiller en mindre rolle.
Barn av innvandrere er en gruppe der noen sliter og dette skyldes faktorer som blant annet trangboddhet, fattigdom og utenforskap. Men dette er også en gruppe som på mange områder lykkes veldig godt. Norskfødte barn av innvandrere er feks den gruppen der flest går rett fra videregående til høyere utdanning, der flest tar høyere utdanning og der flest tar lengst høyere utdanning. Kvinner med innvandrerbakgrunn er den gruppen der flest fullfører videregående
skole.
Så det er ingen grunn til å krisemaksimere, som Frp nå forsøker å gjøre. Vi skal selvsagt ta de utfordringene som finnes på alvor, men de løses ikke ved å sette grupper opp mot hverandre, bruke en feilaktig fremstilling av fakta eller spille på frykt og fordommer. De løses ved å satse mer på forebygging og tidlig innsats, bedre oppvekstvilkår, en knallhard kamp mot barnefattigdom og utenforskap og ved å skape gode og trygge felleskap med like muligheter for alle – uavhengig av bakgrunn.
Anders Sørlien er samfunnsdebattant og rådgiver i Norad
