Zahra Moravvej observerte lav deltakelse på Oslo Maraton blant nordmenn med innvandrerbakgrunn. «Sport og god fysisk helse gangner alle», skriver hun. (Foto: Oslo Maraton)
Med en større blanding av kulturer i Norge har ordet «livsstil» fått ny valør, men fysisk aktivitet gagner hele samfunnet.
Zahra Moravvej
Latest posts by Zahra Moravvej (see all)

I norskopplæringsboken Stein på stein kom jeg over noe informasjon fra Folkehelseinstituttet, og der kommer det for en dag at nordmenn, ifølge flere statistikker, prøver å ha en sunn livsstil. De er veldig aktive og sosiale av seg. Om ettermiddagene, på søndagene, og spesielt på solfylte dager, kan du se nordmennenes sosiale liv. Hvis du går rundt i Oslo, kan du se mennesker i alle aldre som sykler, løper eller trener ved hjelp av det de har av friområder. Man kan anta at ønsket om holde seg i form og være sunn og frisk førte til at nordmennene fikk en aktiv livsstil. Nordmennene har også ønsket andre nasjonaliteter velkomne, og har blitt et multinasjonalt land. Som følge av dette, har nordmennene og innvandrerne påvirket hverandre på mange måter. Og en ting som har endret seg for begge, er betydningen av ordet «livsstil».

Sport har ulik valør blant ulike folkegrupper

De fleste innvandrersamfunn er sosiale. Likevel er holdningen til hvorvidt man vil være «aktiv» varierende, og den er kanskje en av de største forskjellene mellom de med norsk bakgrunn og de med innvandrerbakgrunn. Faktum er at for innvandrere er sport ofte enten en karriere eller en hobby, og ikke noe mer.

Det er ulike grunner til at mennesker med innvandrerbakgrunn ofte ikke viser så stor interesse for å klemme inn trening i hverdagen sin og gjøre det til del av sin livsstil. Her er to av dem:

1.

Mange innvandrerne tar med seg livsstilen sin dit de reiser, og et viktig karaktertrekk i en del av Norges innvandreres livsstil er flerfamiliehusholdning (engelsk: ‘community living’). I disse samfunnene bor noen av familiene sammen. Disse menneskene har gjerne felles nasjonalitet, religion eller etnisitet, og opplever derfor en tilhørighet med hverandre. Med andre ord fungerer medlemmene i slike samfunn som en utvidet familie for hverandre, der de støtter og tar vare på hverandre. Så det å være avhengige av hverandre er noe som karakteriserer disse samfunnene. Siden de eldre forsikres om at de vil bli tatt vare på, og de yngre vet at det å ta vare på de eldre er en del av det å være en del av samfunnet, føler ingen av partene at de er en byrde, ei heller at de må bære på en byrde. Derfor blir følelsen av selvstendighet erstattet med følelsen av gjensidig avhengighet av hverandre, og trening og fysisk aktivitet, som er for egen velvære, kan virke forstyrrende på større sosiale grupper og deres samvær, selv om mange vil kunne argumentere for at sport, turgåing og fysisk aktivitet også har et sosialt aspekt.

Å sette av tid til å ta vare på den fysiske helsa, burde være en prioritet for alle mennesker.

2.

I noen kulturer blir det å drive med sport gjerne oppfattet på én av to måter:

Å drive med en sport er kun for de rike, siden de har mye tid og penger til å drive med sport på hobbybasis. For å ha vinnersjanser, må det også settes av tid, penger og energi for å trene og bli bedre i den aktuelle sporten.

I mange kulturer er det i tillegg slik at det å bli eldre er det samme som å være mye syk og avhengig av andre. Så mange har rett og slett ikke tenkt på hvordan de skal holde seg friske og sunne når de blir eldre, og de tenker kanskje heller på hvem som skal ta seg av dem når det skjer.

Bra med kulturpåvirkning, men fysisk aktivitet gagner alle

Den konvensjonelle, norske kulturen har tatt til seg noen aspekter av den såkalte innvandrerkulturen, men denne bør også se mot noen av de stødige norske tradisjonene.

Å sette av tid til å drive med sport og ta vare på den fysiske helsa, burde være en prioritet for folk i alle samfunn og kulturer. En aktiv og sunn livsstil kan motvirke sykdommer som har dyre behandlingsmetoder. Ofte trengs det spesialister til å jobbe med disse metodene, noe som ikke bare er dyrt for staten, men også for skattebetalerne.

Alle i samfunnet må være klare over hvordan helsa deres kan endre regnestykket for de andre. Det er viktig å understreke at vi ikke her snakker genetiske eller uunngåelige sykdommer, men om helseproblemene som oppstår på grunn av feil og usunn livsstil. Derfor er mosjon og en sunn livsstil den aller beste medisinen.