Buorre beaivi, Guovdageaidnu!… Eller hvordan var det igjen? –jeg glemmer fortsatt de samiske ordene. En russisk student, Roman, hvisker til klassekameraten Dine og ber henne om å si noe på samisk. Hun svarer veldig fort til ham: «Buorre beaivi, mo manná?», som betyr ‘hei, hvordan har du det?’
Lokal høyskole med globalt miljø
Jeg sitter i språkklasserommet på ‘Sámi Allaskuvla’, eller Samisk høgskole, med base i småbyen Guovdageaidnu, også kalt Kautokeino, på norsk side av Sápmi, eller ‘Sameland’ som området, som rammer både Norge, Sverige Finland og Russland, også kalles. I denne lille urfolkskommunen har de 3000 innbyggere og omkring 250 studenter, både samer og internasjonale studenter. Fra universitetsvinduet kan vi se samfunnet midt i tundraen. Bare 90 kilometer herfra ligger den finske grensen, og over en og en halv time herfra ligger grensen til Sverige. Roman Yakovlevis er fra Lujávri på den russiske siden av Sápmi. Han sitter i et stort klasserom der er alle skiltene på veggene er skrevet på samisk, og forklarer:
«Besteforeldrene mine snakket morsmålet som heter Kilden Sámi. Et språk som vi fremdeles snakker i Russland. Jeg hadde aldri sjansen til å lære språket vårt, for når besteforeldrene mine gikk bort, døde språket også i familien vår. Jeg har bare hørt det samiske språket sporadisk».
Den andre eleven i klasserommet er Dine Arnannguaq Fenger Lynge, på 34 år. Hun er fra Grønland eller Kalaallit Nunaat som det heter på grønlandsk. Hun har oppholdt seg i Sápmi i mer enn 15 år. Hun kommuniserer på samisk – med grønlandsk aksent:
«Jeg har bodd her i Sápmi de siste seks årene. Når jeg bor sammen med samene, er det nødvendig å lære språket de snakker her. Jeg jobber på hotellet og har opplevd at det ikke er så lett å få ordentlige jobber hvis du ikke snakker språket», sier Dine.
Språket betyr alt
Dine snakker for øvrig mange språk. Hennes morsmål er grønlandsk eller ‘inuit-språk’. Og så snakker hun dansk, norsk og engelsk – og nå har hun satt seg som mål at samisk skal være det femte språket hennes.
Som utenlandsstudent plukker du langsomt opp det samiske språket
Roman er veldig levende i sitt nærvær, og er kjent som musiker ved Diehtosiida, et internasjonalt kunnskaps- og informasjonssenter i Kautokeino, for samer og urfolk, og han forklarer videre:
«Jeg er musiker, jeg vil bruke samisk språk for å lage poesi eller tekster, kanskje jeg kan lære å snakke og skrive på samisk. Jeg kan allerede snakke russisk og engelsk.
Fra kontoret til lektor Jon Tordal i første etasje av Diehtosiida høres klikking på et tastatur, men han ser opp og forteller:
«Når det ble nødvendig, lærte jeg samisk gjennom den kjente ‘learning by doing’-metoden. Det var helt nødvendig med samisk, og det var arbeidsspråk ved det samiske universitetet, også på det tidspunktet, for omkring 30 år siden», sier Tordal som nå har en doktorgrad i samisk sosial lingvistikk.
Han legger til:
«Studentene mine er fra Finland, Sverige, Russland og Norge. Samer fra disse landene har to språk, og det mest vanlige språket er ‘saamigiella’, samt deres skandinaviske språk.»
I følge Jon Tordal er det ikke bare ideologisk riktig, men det er også veldig praktisk å bare snakke på saamigiella:
«Alternativet til samisk språk her ville være engelsk, men jeg tror ikke det er god språkpolitikk, og jeg synes samisk er veldig viktig for denne institusjonen. Denne politikken bør vi dessuten holde på i fremtiden. Jeg kan snakke norsk, saamigiella og engelsk. Jeg vokste opp med nynorsk, ikke med bokmål», forklarer Tordal.
Språk samler mennesker
Russiske, svenske og finske samer har samme mulighet når de tar studier her. Institusjonen skilter med at alt foregår på samisk. Man omfavner andre samer i de forskjellige landene.
Dette for å opprettholde samisk språk, men også fordi det er viktig ved en institusjon for høyere utdanning i hele Sápmi.
Stedet utvikler også vitenskapelig tenking, i tillegg til kunnskapen om urfolk og urfolks erfaringer.
I lobbyen på det samiske universitetet høres ekkoet av forelesninger og man hører latter og samtaler. Som utenlandsstudent plukker du langsomt opp det samiske språket, og etter hvert kan du forstå skiltene her og den slags.
Dette er ikke bare et samisk universitet i kraft av navnet, Sámi Allaskuvla. For her foregår alt på samisk. Vi lever og ånder samisk.
