Teksten er signer av:
Hasti Hamidi, Linn W. Firdaous Nikkerud, Mohamed Abdi, Iselin Shumba, Amina Bile, Hannah Wozene Kvam, Maaz Ahmad, Aon Raza Naqvi, Adel Khan Farooq, Iffit Qureshi, Yousef Hadaoui.
—
I år feirer MiRA-Senteret 30 år. I alle disse årene har senteret jobbet med helseforebyggende arbeid, inkludering og likestilling for og med jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet kan ikke undervurderes, og nå har MiRA-senteret fått fjernet øremerkede driftsmidler og fått avslag på søknaden sin fra Byrådet for eldre, helse og arbeid.
Viktig med kontinuitet
Øremerket støtte i byrådets budsjettforslag er viktig for å skape forutsigbarhet og sikre kontinuitet i senterets arbeid for IKT-opplæring, informasjon og styrking av mødre som veiledere, og for å fortsatt ha et kunnskapsmiljø som fremmer flere kvinner i arbeid. Vi stiller oss undrende til hvorfor byrådet ikke ønsker å støtte det viktige arbeid som Mira-Senteret har gjort i 30 år. Hvorfor skaper de en slik usikkerhet ved å ikke inngå en intensjonsavtale for flerårig støtte til senteret?
Viktig arbeid gjennom 30 år
MiRA-senterets helhetlige arbeid har styrket utsatte gruppers muligheter til deltagelse i samfunnet. Gjennom MiRA-Senteret bidrar flere frivillige til å styrke representasjonen av Oslos minoritetskvinner i arbeidslivet. Senteret synliggjør utfordringer og bistår offentlige ansatte, samtidig som de tilbyr et lavterskeltilbud for å fremme god fysisk- og psykisk helse. MiRA-senteret har gjennom 30 år hatt en antirasistisk, feministisk og interseksjonell kjerne i sitt arbeid, og i et stadig mer polarisert debattklima rundt temaer som innvandring og integrering er MiRA-senterets viktige arbeid og holdninger uvurderlige.
Byrådet utdefinerer «innvandrere» som en egen gruppe, og ikke som borgere av byen
Det er svært trist at Oslo kommune, i senterets jubileumsår, velger å fjerne øremerkede midler fra helse -og sosialområdet. Alle tilskuddsordninger skal være tilgjengelige også for organisasjoner drevet av minoriteter som jobber med tiltak relatert til byrådens virkeområder. Det er desto viktigere å støtte organisasjoner som er drevet av minoritetskvinner selv, da de best kjenner til sine utfordringer. MiRA-senterets arbeid favner bredt og retter seg mot flere generasjoner av kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Oslo. Det er altså ikke bare et rent integrerings- og mangfoldstiltak som må plasseres under begrensede tilskuddsordninger.
Bekymringsverdig kategorisering – ut av helse og sosial
Nå er senteret henvist til å søke om støtte fra posten integreringsmidler, og er dermed utdefinert fra helse og sosialområdet. Vi ser på en slik kategorisering med bekymring og mener at den bidrar til ekskludering av MiRA-Senteret og mange andre organisasjoner fra byrådens støtteordninger.
Før borgere, nå innvandrere
Byrådet må kanskje også minnes om at hver tredje borger i Oslo har en innvandrerbakgrunn. Målgruppen og nettverket til MiRA-senteret består ikke bare av minoritetskvinner, men familiene og nettverkene til disse kvinnene som drar nytte av at det finnes et velfungerende lavterskeltilbud for minoritetskvinner. Disse kvinnene skaper ikke bare forandring for seg selv, men også sine barn og nærmiljøer. Arbeidet handler like mye om integrering som det handler om å få kvinner i arbeid, som å spre helsefremmende aktivitet og fellesskap. Minoritetskvinner er viktige ressurser for hovedstaden, og når byrådet velger å utdefinerer «innvandrere» som en egen gruppe, og ikke som borgere av byen, da ser vi oss nødt til å slå alarm.
Vi ber om tilbakeføring av øremerkede midler
Budsjettbehandlingen er ikke over enda, og MiRA-Senteret skal møte komiteen for høring. Vi oppfordrer derfor byråd for eldre, helse og arbeid til å tilbakeføre øremerkede midler til MiRA-Senteret i sitt endelige vedtak og styrke driften ved å øke øremerket bevilgning for 2020.
