FNs barnekonvensjon feirer 30 år i november. Samtidig som vi feirer styrkingen av barns rettigheter verden over, kan vi for åpen scene bevitne en lammet regjering som ikke våger å gripe muligheten til å hjelpe fem norske mødre og seks små barn i Syria slik at de får komme til Norge.
Vi trenger modige ledere nå
Vinteren kommer, mørket har lagt seg over landet i dobbel forstand. I en leir i Syria sitter en håndfull norske kvinner og barn og venter på at norske myndigheter skal vise nåde og slippe dem hjem slik at barna ikke dør i teltleiren gjennom den kalde vinteren. Men i det norske politiske mørket er det nesten ingen glimt av lys. Våre øverste politiske ledere kompromisser seg frem for å beholde sin flertallsregjering, og resultatet er at feig og blek politikk blir regjeringens faste og repeterende melodi. Og da trenger vi dem ikke. Vi trenger modige ledere, som fatter uredde beslutninger på vegne av oss alle.
Barnekonvensjonen skulle beskyttet dem
Barna med norsk tilknytning bor i en sølete og kald leir. De er sultne og de er kalde, og de venter på enda kaldere dager og netter i månedene som kommer. Dette er et sted som på ingen måte er et egnet sted å vokse opp. De skulle vært beskyttet av barnekonvensjonen, en tekst som Norge og alle andre land unntatt USA har skrevet under. I Norge er konvensjonen til og med tatt inn i lovboka, og slik kan den brukes som lovgrunnlag i domstolene.
Regjeringen Solberg vil ikke hjelpe seks barn. De har ingen god grunn. De bare vil ikke.
Regjeringen vil ikke hjelpe
Men det hjelper kanskje ikke nok, når de politiske myndighetene våre vender seg vekk, og fortsetter å grave ned hele diskusjonen i et virvar av lovfortolkninger. Regjeringen Solberg vil ikke hjelpe seks barn. De har ingen god grunn. De bare vil ikke.
Voksne fremmedkrigere i Kongo hjelpes – ikke barn i Syria
Når vi tenker på norske myndigheters massive innsats for å hente hjem den norske, voksne fremmedkrigeren fra kongolesisk fengsel, blir det enda vanskeligere å se på forskjellsbehandlingen av barna, de små barna i Syria som ikke blir levnet det minste håp om at de noen gang får se Norge, hjemlandet til deres mor, et land som skulle ha gitt dem beskyttelse, hjelp og trøst.
