Fast Utrop-spaltist
- Blir ikke mindre vold mot barn av å be innvandrerforeldre ta seg sammen - 03.01.2020
- Antirasistenes julegave til islamhaterne - 25.12.2019
- En sykt uredelig debatt om islam og antisemittisme - 11.12.2019
Høsten 2013 ble Oslo rammet av en ransbølge. Aftenposten kunne slå i bordet med tittelen «Ransbølge i Oslo», mens VG meldte: «Slik skal de slå tilbake mot ransbølgen i Oslo». TV2 skrev: «Politimester slår alarm etter ransbølge i Oslo», og NRK publiserte også flere saker om «ransbølgen». Det var lite tvil om at det var noe skummelt i gjære, og VG kunne rapportere at «Halvparten av Oslo-innbyggerne føler seg utrygge ute». Til slutt måtte også statsminister Erna Solberg på banen, og ba «innvandrerforeldre ta affære etter ransbølge».
Deja vu fra 2013
Høres dette kjent ut? Nylig har vi sett media rapportere om en «voldsbølge i Oslo». Politikere er ute og krisemaksimerer igjen, og atter en gang rapporteres det om utrygge osloborgere. Det hele minner mistenkelig om nyhetsbildet høsten for seks år siden.
Så la oss spole tilbake noen år, for hva var egentlig realiteten dengang da? Vel, på tampen av 2014 slapp politiet en rapport hvor de hadde analysert rans-anmeldelser i 2013, og Aftenposten kunne melde følgende: «Oslo-politiet: ‘Ransbølgen’ var ikke reell». Hva i all verden skjedde?
Jeg utbroderer mer i detalj i min bok Håndbok i krisemaksimering, men kort sagt sprang «ransbølgen» ut av at 2012 hadde unormalt få ran på høsten når det normalt er en oppsving, og dermed fremstod den marginale oppgangen på ca 15% høsten 2013 som en «bølge» –selv om tallene lå helt innenfor årsnormalen for tiårsperioden.
Media skapte en falsk krise, og det var altså ingen ransbølge i Oslo i 2013. Men hva med voldsbølgen nå i høst? Kall det gjerne dejavu, for VG kunne nylig rapportere: «Volden på Oslo Øst har verken blitt hyppigere eller grovere enn tidligere».
Les tabloide forsider – og bli livredd
Den årlige høstbølgen i kriminalitetsbildet forvirrer altså igjen journalister med kort hukommelse og sensasjonistiske tilbøyeligheter, noe avsnittsleder Hans Magnus Gjerlaug i kriminalforebyggende seksjon ved Enhet Øst i følge NTB bekrefter: «Oktober hvert år er måneden med høyest ungdomskriminalitet i Enhet Øst, og årets oktobermåned er dermed ikke unik.»
I politiets rapport om «ransbølgen» i 2013 konkluderte de med at medias krisemaksimering bidro til «moralsk panikk» –i stor grad skapt gjennom et «ekkokammer», altså det som skjer når «informasjoner og ideer bekreftes og forsterkes ved gjentakelser innenfor et lukket system».
Dette påvirker oss. I forskningsartikkelen The Relation Between Crime News and Fear of Violence fant forfatterne Mirka Smolej og Janne Kivivuori en klar sammenheng mellom å lese tabloide forsider og å føle frykt for å bli et offer for vold. De fant også at folk som lot seg eksponere for mange kilder til nyheter om kriminalitet, fryktet vold mer enn andre. Oslopolitiet skriver selv i sin rapport at oppslag og omtale av kriminalitet kan påvirke «vanlige fiendebilder, antakelser om risiko og fryktnivået i en kultur.»
Jo mer kriminalitet media rapporterer, jomer kriminalitet tror befolkingen at det er i samfunnet
Medias rapportering av kriminalitet påvirker folks oppfatning av kriminalitetsbildet. Jo mer kriminalitet media rapporterer, jomer kriminalitet tror befolkingen at det er i samfunnet. Og dess mer kriminalitet folk opplever at det er i samfunnet, destomer frykt føler folk i hverdagen.
Voldelig kriminalitet selger
Politiet utdyper media sin rolle i sin rapport:
«Medieforskere har poengtert at man ikke kan skille helt mellom kriminalitet og medienes framstillinger av kriminalitet. Mediene fungerer ikke som passive formidlere av‘speilbilder’av sosiale forhold, ei heller når det gjelder lovbrudd.»
Videre skriver de:
«Mediene er aktive i å konstruere forestillinger, og påvirkes av sin samtid i måten de gjør det på. Slik forandres konvensjonene for framstilling av sosiale konflikter over tid, der det historisk skapes ulike tidstypiske fortellinger av lovbrudd.»
Ser vi på politiets nyeste publiserte data, finner vi at det riktignok har vært en økning i anmeldt voldskriminalitet i Oslo de siste fem årene, men det skyldes primært et større hopp fra 2015 til 2016. Siden den gang har det bare vært lite endring i allerede lave tall. Og andelen voldskriminalitet i Oslo skiller seg ikke fra resten av landet. Likevel sitter vi nå med et inntrykk av at det er krise i hovedstaden, på samme måte som at den fiktive ransbølgen i Oslo fikk folk til å holde seg inne, med innvandrere som syndebukker.
Assisterende professor ved George Washington University’s School of Media and Public Affairs, Nikki Usher, sier at «nyhetsmediene alltid har over-rapportert voldelig kriminalitet».
Slik har det vært siden 1970-tallet, påpeker hun, men poengterer at nyhetsmedia har endret seg:
«Og deler av det er drevet frem av det stadig økende tempoet i den døgnaktuelle nyhetsformidlingen. […] Alle nyhetsmediene konkurrerer om seernes oppmerksomhet til samme tid. Dette skaper en helt ny virkelighet for produksjonen av nyheter.»
Påståtte ransbølger og voldsbølger er gjerne et produkt av medias trang til å skape frykt, fordi følelser fører til engasjement, og «engagement» gir dem inntekter. Men falske fiendebilder er det bare populistiske politikere som tjener på, så i en verden hvor media gjorde Donald Trump til verdens mektigste mann, er vi nødt til å være smartere enn det.
