Foto: Scanstockphoto
- Nordmenns ansvar - 21.02.2011
26. desember ble en nordmann arrestert med hele seks småbarn på rommet på et hotell i Gambia. Mannen var overbevist om at han hjalp barna, ettersom han etterfulgte Jesu råd om ”å la barna komme til meg”, ved å betale for deres skolegang og klær. For de fleste er dette ubegripelig.
Mannen er tidligere straffedømt for tidligere overgrep mot barn mot mindreårige barn. Blant annet skal han ha begått overgrep mot sin egen stesønn og hans kamerater over 100 ganger (ref: VG).
Denne saken føyer seg inn i en rekke saker hvor menn begår overgrep mot små barn, både i Norge, den vestlige verden og særlig i 3. verden, der de ”hjelper” barna og deres familie økonomisk – ofte i Guds navn. Se bare hva man har gjort i den katolske kirken. Bare i Norge har man nettopp avdekket store mørketall når det gjelder misbruk av altergutter osv.
Hva er galt med Bibelen, siden det finnes så mange som begår overgrep mot barn blant de troende?
Dialog
Ja, la oss se om man kan inngå en dialog med disse menneskene. Men, hvordan kan man diskutere med mennesker som bryter FNs barnekonvensjon gang på gang og som forakter et uskyldig fattig barns rett til å være – nettopp – et barn? Hvordan skal vi utveksle meninger med noen som utfører så tarvelige, nederdrektige handlinger? Hvordan kan man diskutere med mennesker som anser at det er deres gudgitte rett å begå overgrep i Guds navn? Mennesker som misbruker barn, i Guds navn? Mennesker som mener at pedofili er helt greit og som tydeligvis mener at de siden de er glade i barna, på sin forskrudde måte?
Bibelen har 10 bud som skal være en rettesnor for å bli et godt menneske, sies det. Hva slags menneske siktes det da til? Et som er så glad i barna at man misbruker dem? Dersom de 10 bud medfører brudd på menneskerettighetene til barn, er dette noe vi ikke kan akseptere. Slike ”rettesnorer” skaper kun barn som får ødelagt livet sitt – i fattigdom, sult og nød.
I det siste er det forsøkt noen tiltak for å stoppe overgrepene i Norge, finansiert av samfunnet. Man har gitt store beløp til ”behandling” av disse mennene. Beløpene er kommet fra dine og mine skattepenger. Disse overgriperne har altså fått penger fra staten til ”å bli behandlet” i stedet for å få straff. Når så de er friske, har de reist til 3. verden for ”å hjelpe” flere barn. Resultatet er nedslående. Til tross for at den finnes noen få unntak, er det generelle inntrykket at samfunnet er i ferd med å få stadig flere mentalt syke overgripere. Noe må altså gjøres! Men hva?
Eget ansvar
Det bør være udiskutabelt av å bli kvitt denne kreftbyllen bør ligge på overgriperne selv. Det hviler et meget stort ansvar på foreldregenerasjonen som har sviktet her. Vi må kunne forutsette at mennesker som reiser på ferie til 3. verden fra Norge, som mener at det er normalt å begå overgrep mot barn (ettersom det er bedre å være der enn i Norge når de skal utføre slike handlinger), retter seg etter internasjonal lov. Vi forutsetter også at nordmenn reiser på ferie, eller som bosetter seg i utlandet, reiser dit frivillig og at de mener at reisemålene har kvaliteter som er bedre enn landet de forlot.
Men, dersom det et økende antall nordmenn på ferie synes at det er greit å handle slik og ikke forstår at de handler galt og som mener at det er deres gudgitte rett til å misbruke barna slik, så har vi en tikkende bombe i vårt fang. Å ha disse menneskene gående fritt blant uskyldige og intetanende barn er dermed en umulighet.
Vi tar for gitt at nordmennenes foreldre mener at deres barn skal få reise rundt og se verden og bli gode verdensborgere. For å få dette til, må foreldrene ta noen valg som vil være meget ubehaglige til å begynne med, men som på sikt vil hjelpe deres barn meget. Foreldregenerasjonen må være villige til å ofre kulturelle og religiøse identiteter og praksiser, slik at barna får en mulighet til å assimilere (ikke integrere) seg i det internasjonale samfunnet, slik at de kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted.
Råd til norske foreldre
I beste hensikt vil vi derfor presentere noen råd til norske foreldre. Det er mulig at noen vil føle seg siden de bryter med tradisjonelle norske familieverdier og – mønstre, men etter hvert vil dette ha en klart positiv konsekvens for alle (da særlig for små barn i verden):
1. Snakk engelsk til barna hjemme. Siden dine barn da lettere vil kunne gjøre seg forstått i resten av verden, vil det være mye lettere for dem å bli forklart hva som oppfattes om rett og galt i resten av verden.
2. La barna se på engelsktalende barne-tv og lytte til BBC radio, slik at de får mer viten om verden.
3. Les barneeventyr og -bøker fra andre land for dine barn.
4. La barna få leke med andre barn, slik at de forstår at barn er lekekamerater, ikke leketøy.
5. Delta mer aktivt i barnas hverdag, slik at du får stoppet dem når de viser tendenser til å begå utuktige handlinger mot andre barn.
6. Ikke send barna til kirke, søndagsskole eller konfirmasjon, ettersom det er der svineriet starter. Bruk tiden til å lese lekser i stedet og da særlig engelsk.
7. Vær aktiv i nærmiljøet og delta i idrettslag, korps og dugnader. Pass på at du er med barna dine her, ettersom det er her mange overgripere skjuler seg.
8. Slutt med å tilbringe helgene/feriene på hytta/båten. Ta med barna til utlandet allerede mens de er små, slik at de tidlig kan utvide sin horisont og lære at det er galt å misbruke barn.
9. Slutt å gifte dere med utenlandske kvinner som dere finner på ”sex-reiser”. Gift dere med en som har samme kulturbakgrunn som deg selv. Følg hjernen, ikke hjertet.
10. Frigjør barna deres og la dem få lov til ha kjærester på sin egen alder når de ønsker det. Ikke misbruk dem i Guds/Jesu navn – uansett hva din kultur eller religion gir deg lov til.
