- Giftet Muhammad seg med Aisha da hun var 6 år gammel? - 07.01.2020
- Koranbrenning og muslimenes reaksjon - 18.11.2019
- Gud lar seg ikke krenke - 05.11.2019
Sian skapte kaos på demonstrasjon heter det i følge NRK. Og selv om det denne gangen er et forsøk på å legge skylda på antimuslimene og ikke muslimene, er jeg for engangs skyld uenig i denne vinklingen.
Det var ikke SIAN som skapte kaos for ingen forventet noe bedre fra dem. Som jeg har skrevet tidligere, hvis SIAN hadde visst at alle muslimene ville oppføre seg som sanne muslimer så hadde de heller funnet seg en annen gruppe de kunne hate. De såkalte muslimene derimot, de skuffet veldig. Og ja, jeg skriver «såkalte»! Profeten Muhammad صل الله عليه وسلم har sagt at en muslim er en som gir andre mennesker fred, både med sin tunge og sine hender. De kan gjerne kalle seg muslim. Den retten skal de ha. Men deres oppførsel var langt fra muslimsk.
De som gikk til angrep på SIAN-demonstrasjonen oppførte seg alt annet enn muslimsk/fredelig. Hvis de kunne gjøre sånt med så mye politi til stede, Gud vet hva de kunne ha funnet på dersom politiet ikke hadde vært til stede.
Ved å både være til stede og gå til angrep på demonstrantene på denne måten brøt de selv flere bud i islam, blant annet om å:
- Ikke bli værende på steder der det begås blasfemi. Koranen sier:
“…når dere hører Allahs tegn bli fornektet og bespottet, så skal dere ikke sitte sammen med spotterne før de hengir seg til en annen tale enn denne. Dere ville ellers være deres like…” (4:141)
“Og når du ser dem som taler forvrøvlet om Våre tegn, så vend deg fra dem inntil de hengir seg til en annen tale enn denne. Og om Satan lar deg glemme dette, så sitt ikke sammen med det urettferdige folk, etter at erindringen er (kommet til deg).” (6:69)
SIAN hadde på forhånd annonsert at de skulle krenke Koranen. Sanne og praktiserende muslimer skulle altså aldri ha vært til stede på denne demonstrasjonen i henhold til retningslinjer gjengitt ovenfor.
Ved å gå til angrep på SIAN brøt disse såkalte muslimene flere andre av Koranens bud:
2. Ikke straffe blasfemikere. Ingen vers i Koranen sier at menneske skal straffe blasfemi! Samtidig gis det rettledning om hvordan slike situasjoner skal håndteres, se for eksempel koranvers 6:69, 4:141 og 3:187.
3. Vise tålmodighet:
“Dere skal visselig bli prøvet på deres eiendom og deres liv, og dere skal visselig høre meget ondt fra dem som Boken ble gitt til før dere, og fra avgudsdyrkerne, men om dere er utholdende og rettferdige, så er dette sannelig (uttrykk) for en sterk besluttsomhet! (3:187)
Koranen forutsier altså at muslimene vil oppleve blasfemi også i fremtiden men at de må vise tålmodighet og gudfryktighet, og at det å følge de gitte retningslinjene vil sannelig kreve en sterk besluttsomhet.
4. Adlyde myndigheter og følge lov og orden:
«…adlyd Allah og adlyd Sendebudet og dem som har myndighet blant dere…»(4:60)
Selv om blasfemi hadde vært straffbart i Norge hadde det fortsatt ikke vært tillatt “å ta loven i egne hender” slik angriperne på SIAN-demonstrasjonen gjorde.
Det ironiske er at det egentlig var de såkalte muslimske angriperne som vanæret Koranen mest, ved å ikke følge den og dermed skape kaos og ufred. Og de hjalp SIAN med å oppnå målet sitt, å nok engang svekke islams omdømme. Med andre ord, de har gjort islam og fredelige muslimer en bjørnetjeneste.
Moskeenes ansvar
Moskeene i Norge har åpenbart ikke gjort jobben sin. Kan man forvente så mye ifra dem? Koranen Tumyr kastet var en Ahmadiyya-oversettelse. Da Basim Ghozlan fra Rabita-moskeen ble spurt hva man skulle med en Ahmadiyya-koran, svarte han: “Svaret er kort og greit: kast det til siden :-)”. En imam i Kristiansand har selv bedt en av sine medlemmer å brenne en biografi av Profeten Muhammad صل الله عليه وسلم , bare fordi den var skrevet av en Ahmadiyya-kalif. Så slik sett er de jo ikke særlig bedre selv. Eller, hvis disse angriperne hadde visst at det var en Ahmadiyya-oversettelse så er det godt mulig de ikke hadde reagert, for SIAN gjorde jo ikke så mye annerledes enn det deres egne imamer lærer dem
Dersom moskeene i Norge ikke ønsker seg flere episoder slik som den på Kristiansand torv 16. november, bør de snarest sette i gang tiltak for å fremme islams sanne lære angående blasfemi. Og det er gledelig å se at flere sunni- og sjia-muslimer med ledende verv i Kristiansands moskeer har faktisk allerede begynt å anerkjenne den. En skritt i riktig retning vil ikke minst være å slutte å erklære Ahmadiyya-muslimer for ikke-muslimer og dermed forsøke å umyndiggjøre oss, når vi tross alt bare fremmer islams sanne lære. Jeg er rimelig sikker på at uten slike tiltak kan vi heller ikke forvente noen positive resultater av ønskede handlingsplaner mot muslimhat.
Autentiske hadither samsvarer med Koranen
Og til dere som er enige med ekstremistene som mener Profeten Muhammad straffet blasfemikere, så vil jeg legge fram bevis fra hadith-litteraturen som bekrefter Koranens lære, at det ikke er noen straff for blasfemi ved menneskers hender.
I følge Koranen har alle profeter blitt hånet. Men ingen profet, inkludert Muhammad, har lært sine følgere å ta igjen. En anerkjent hadith som finnes i både hadithsamlingene Bukhari og Muslim lyder som følger:
Det var ingen strid mellom hans liv og lære heller. Selv ikke da innbyggerne av Taif jagde han ut av byen mens de steinet han til blods, ønsket han at de skulle straffes.
Autentisk sira-litteratur også i samsvar med Koranen
Selv de mekkanerne som hadde torturert og drept eller forsøkt å drepe han og hans følgere ble tilgitt da han fikk makt over dem. Selv damen som spiste leveren til hans onkel eller mannen som drepte han, ble tilgitt. Selv mannen som drepte hans gravide datter ble tilgitt!
Kort sagt, Profeten صل الله عليه وسلم ble hånet mye verre av sitt eget folk mens han levde enn det noen tøffinger gjør idag i beskyttelse av politiet. Om noen søkte tillatelse fra han om å straffe slike, nektet han dem bestandig. Dette var i tråd med Koranens lære. Muslimer som ikke følger denne læren men heller prøver å oppføre seg som mer muslimer en Profeten, fungerer bare som nyttige idioter for slamfiendtlige grupperinger.
Opprinnelig publisert på imamen.no, republisert med tillatelse.