- Hva skjedde med rettsikkerheten? - 06.02.2011
Den 9. november 2010 ble jeg arrestert og nektet innreise til Egypt sammen med min datter på 8 år. Politi og sikkerhetsagenter møtte oss i ankomsthallen på Hurgada flyplass. Væpnet politi fratok meg min mobiltelefon og jeg fikk entydig beskjed om at jeg stod på en liste over mennesker som ikke hadde lov å entre Egypt. Jeg ble fratatt min rettsikkerhet, og fikk ikke ringe min advokat eller UD hjemme i Norge.
Jeg har ingenting uoppgjort med egyptiske myndigheter. Men egyptiske myndigheter hadde opplysninger om meg som gjorde at jeg var uønsket i landet. Hvilke opplysninger var det? Og hvor kom de fra?
Kombinasjonen av mitt valg av mann, mitt yrke og mitt engasjement når det kommer til menneskers rett til selvforsvar og retten til å forsvare sitt land, har gjort at jeg har blitt forfulgt av journalister og PST.
PST tok med seg VG som kilde da de foretok samtaler med mine kollegaer, arbeidsgiver og nettverk.
På bakgrunn av dette valgte jeg til slutt å stille til personlig intervju etter forespørsel fra Adresseavisa. Der fortalte jeg om mitt Gaza-engasjement, min støtte til Hamas og andre motstandsgrupper i Palestina, og til andre muslimske land som er under okkupasjon. Et engasjement jeg har hatt i årevis og heller aldri lagt skjul på. Jeg fortalte også om mitt opphold på Gazastripen i fjor.
Dagen etter intervjuvet i Adresseavisa slo VG opp to helsider med direkte løgn om meg som person, og fremstilte det slik at min mangeårige jobb i SAS som flyvertinne var tilkoblet terrorvirksomhet. Selvsagt brennbart journalistisk stoff.
VG brukte et bilde av meg jeg ikke ante eksisterte, et bilde de hadde sniktatt av meg på SKUP. Et bilde som ble brettet ut og blåst opp på en hel side i VG. De skrev at jeg hadde byttet navn nylig, som om jeg skulle ha gjennomgått en totalforvandling. Fra å være Margrethe Salvesen og flyvertinne i SAS, var jeg nå blitt Marjam Bhatti, en “farlig radikal muslim” med ekstreme holdninger som hyllet selvmordsbombere. En slik fremstilling passet godt i VGs hetskampanje mot muslimer; “Nye Norge” og “Terror”.
Det kom klart fram i intervjuvet med Adresseavisa at Marjam alltid har vært mitt muslimske navn i min muslimske familie. Det at jeg tok Bhatti som etternavn hadde sin naturlige forklaring. VG skrev også følgende: “PST har vært klar over forholdet til Bhatti på et tidspunkt da hun jobbet i SAS.” PST følger med på “denne kvinnen”.
Hvilken informasjon er det PST utleverer til en tabloidavis? Er det når jeg leser søndagens VG jeg skal bli informert om at jeg blir overvåket?
VG skrev at jeg hadde “uttrykt støtte til selvmordsbomberne i Moskva”. Jeg har uttalt at jeg har forståelse for selvmordsbombere i undertrykte regimer, det er et fattigmannsvåpen som blir brukt når man ikke kan ty til andre midler. En krig går to veier. Det å FORSTÅ og det å FORSVARE er to vidt forskjellige ting. Dette kom klart frem i intervjuet med Adresseavisa.
Jeg anser ikke angrep på jødiske kolonier som et angrep på sivile. En hver voksen i Israel vet at han/hun deltar i en okkupasjon av Palestina, og at de regelrett har stjålet palestinerenes land. De deltar i Israels ekspansasjonsstrategi og har dermed en viktig militær funksjon for Israel. Kolonisatorer framstilles som sivile, mens palestinske aksjonister framstilles som terrorister. Hvem er terrorister, og hvem forsvarer seg selv?
Det å fremstille jihad og selvmordsbombere som synonymt, som dessverre veldig mange gjør, viser også stor mangel på kunnskap. Kunnskap journalister burde kunne bidra med å for å opplyse folk.
VGs fremstilling av meg som “flyvertinneterrorist” er ikke bare forsøplende journalistikk, men også et hån mot meg som menneske, min tidligere arbeidsgiver, mitt nettverk og mot rettsikkerheten i Norge.
Dagen etter VGs sensasjonelle oppslag, ventet PST på meg utenfor mitt hjem helt uten forvarsel.
De ville ha meg med til samtale vedrørende artikkelen i Adresseavisa og VG.
Jeg visste jeg ikke hadde gjort noe galt eller straffbart i forbindelse med mine uttalelser i Adresseavisa. Jeg ble provosert over at de spanet på meg utenfor mitt hjem, og hadde overhodet ingen grunn til å snakke med dem. Derfor ba jeg dem henvende seg til min advokat Ellen Holager Andenæs.
Fra den dagen har PST overvåket hele mitt liv. PST tok med seg VG som kilde da de foretok samtaler med mine kollegaer, arbeidsgiver og nettverk. De fortalte de var bekymret, fordi de hadde fått mange tips om meg. Også henvendelser fra utenlandske myndigheter.
Jeg stiller meg følgende spørsmål: Samarbeider VG og PST? Er det slik at en tabloidavis som selger sensasjon og løgn skal være hovedkilde til norges sikkerhetstjeneste?
Jeg er som tidligere flyvertinne sikkerhetsklarert med plettfri vandel. Hvordan er det mulig at jeg ble arrestert og deportert fra et annet land? Hvilken informasjon gir PST til utenlandske myndigheter?
Står jeg nå på en terrorliste? Hva er mine rettigheter? Er jeg nå en fange fordi jeg har brukt min rett til å ytre meg? Fordi jeg støtter de undertryktes kamp? Eller er det fordi jeg forsvarte og fortsatt forsvarer muslimenes rett til selvforsvar mot en okkupasjonsmakt?
Hvordan ivaretar PST min sikkerhet og mine rettigheter som norsk borger? Overvåker PST de menneskene som hetser og drapstruer meg og andre muslimer på nettet? Hvem skal rydde opp i journalistisk løgn som muligens har ført meg opp på en terrorliste? Norske aviser mottar store summer i pressestøtte fra den norske stat for å formidle et speilbilde av virkeligheten.
De skal sørge for at alle stemmer blir hørt. Hvilke stemmer?
VG skaper en virkelighet som ikke finnes. Jeg har selv opplevd konsekvensene av dette.
Jeg er langt fra den eneste og blir heller ikke den siste.
Saken har fått store konsekvenser. Jeg beklager på det sterkeste hva dette har medført for min familie, mine venner, mine brødre og søstre i islam, min tidligere arbeidsgiver og andre det måtte angå. Må de rette stilles til ansvar.
