- Ja, ytringsfriheten er truet - 24.04.2024
- Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn - 10.03.2024
- Rasisme, woke og fantasi - 02.01.2024
Tidligere publiserte tekster i debatten om HL-senterets rapport:
- 26. November 2019, Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn
- 28. november2019, Aftenpostens nyhetsredaktør Trine Eilertsen, Uryddig av Herbjørnsrud
- 29. november 2019, Aftenposten-kommentator Therese Sollien, Dag Herbjørnsrud tror ikke sekstiåringer kan klare å bruke vold
- 30. November 2019, Guri Hjeltnes, Christhard Hoffmann Og Vibeke Moe, HL-senteret, Skivebom fra Herbjørnsrud
- 4. Desember 2019, Forsker Christopher Bratt, Forskning på avveie – HL-senterets rapport og norske muslimer
- 5. desember 2019, Skribent/Samfunnsdebattant og organisatorisk leder i Salam, Umar Ashraf og Hasti Hamidi, Norske medier og Holocaust-senteret må evne å peke på flere enn muslimene i debatten om antisemittisme i Norge
—-
Reaksjonene har vært mange på undertegnedes Utrop-tekst «Rapport fra Holocaustsenteret feilgjengis: Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn» (26.11.2019).
For første gang oppsummeres nemlig der hovedfunnene fra norske muslimers syn på jøder. Hovedvekten er lagt på rapportene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi, 2015) og Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret, 2017).
Ingen betydelig forskjell i antisemittisme
IMDi-rapporten viser at norske muslimer er klart mindreskeptiske til jøder enn andre nordmenn: Mens hele 24 prosent av nordmenn flest er «skeptisk til personer av jødisk tro», gjelder dette 11–19 prosent av innvandrere fra muslimske land. I sammendraget sitt konkluderes det derfor slik fra IMDi, som har fått svar fra dobbelt så mange innvandrere fra muslimske land som HL-senteret:
«Høyest andel skeptiske til jøder, ca. en fjerdedel, finner man blant innvandrere fra Sverige, Polen, Chile, Thailand og Sri Lanka, samt i hele befolkningen. Blant innvandrere fra muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder. De fleste som er skeptiske til personer med jødisk tro, er også skeptiske til personer med muslimsk tro.» (DHs utheving)
På lignende vis: HL-senterets rapport fra 2017 viser at muslimer fra Iran, Kosovo, Afghanistan, Marokko og Somalia er mindreantisemittiske enn nordmenn flest. I sum er nivået på antisemittisme i HL-rapporten vel å merke det samme blant norske muslimer og resten av befolkningen.
I rapporten konkluderer nemlig Ottar Hellevik, Norges ledende fagperson innen kvantitativ metode, med at «resultatet for befolkningsutvalget og det muslimske utvalget ikke er signifikant forskjellig». 93–94 prosent av både norske muslimer og norske kristne/ateister/agnostikere svarer ikke antisemittisk. Mens 6–7 prosent fra begge grupper gir antisemittiske svar.
Det er altså ingen saklig grunn til å sette disse to gruppene – norske muslimer og resten av befolkningen – opp mot hverandre. Man kan selvfølgelig finne flere svar som «gavner» den ene eller andre gruppen, men i sum har gruppene likt nivå av antisemittisme. Norges kristne, ateister, agnostikere, muslimer og humanister har slik tilsvarende nivå av «problem» med antisemittisme i egne rekker.
HL-senteret burde korrigere flere mediers «skrivebom»
Dette burde få alle til å skjerpe seg. (Den gruppen som vel å merke skiller seg ut som klart mest antisemittisk, er Fremskrittspartiets velgere – der hele 13 prosent skårer høyt på indeksen for antisemittisme.)
Holocaustsenteret burde få noe å tenke på etter at en av Europas fremste forskere på fordommer og diskriminering, Christopher Bratt ved University of Kent, publiserte sin kritikk «Forskning på avveie – HL-senterets rapport og norske muslimer» (04.12.19). Bratt skriver: «Herbjørnsrud har dermed helt rett når han bruker samleindeksen i HL-rapporten for å argumentere for at muslimer i utvalget ikke var mer fordomsfulle overfor jøder enn utvalget fra flertallsbefolkningen var.»
I min Utrop-tekst kritiseres spesielt prosjektleder Christhard Hoffmann for å ha presentert et skjevt og selektivt bilde av nivået på antisemittisme blant norske muslimer. Dette gjelder i utgangspunktet Hoffmanns sammendrag, men ikke minst hvordan han har fremstått i mediene. I TV 2s dekning fra rapportlanseringen i desember 2017 er det et stort bilde av Hoffmann under den dypt usanne tittelen «Mer jødehat blant muslimer enn blant resten av befolkningen».
I sitt polemiske personangrep «Skivebom fra Herbjørnsrud» (Utrop, 30.11.19) innrømmer Hoffmann, prosjektkoordinator Vibeke Moe og Guri Hjeltnes følgende: «Herbjørnsrud kan ha rett i at denne differensierte tilnærmingen ikke alltid kommer tydelig frem i presseomtaler av undersøkelsen.»
Men her dytter de skylden over på mediene. HL-senteret har dog et selvstendig ansvar for at mediedekningen blir korrekt. Hvorfor ber ikke Hoffmann TV 2 om å rette den usanne tittelen om «mer jødehat»? Mener Hoffmann, Moe og Hjeltnes da at TV 2s tittel er en mindre «skivebom» enn min tekst, siden de til nå har unnlatt å korrigere slike feilaktige anklager mot norske muslimer?
Aldri ok å titulere muslimer som «smittekilde»
Selv Forskning.no presenterer en NTB-melding hvor de publiserer den uriktige mellomtittelen «Vanligere med antisemittisme hos muslimer». Også universitetenes egen nettavis blander altså den «kognitive dimensjonen», den ene av tre dimensjoner, med antisemittisme som sådan. Jeg forstår at mediene gjør feil – for HL-senterets mediefremstilling har vært svært tendensiøs, uklar og upresis. Leser man oversikten HL-senteret selv har publisert over «hvilke spørsmål og svar forskerne selv trekker frem som de mest interessante» står det ikke noe om muslimers syn på jøder – slik det gjør når Hoffmann har blitt intervjuet i mediene.
Det er nå kommet frem at det er en forsker ved HL-senteret som har bidratt til at Facebook-aktivist og Aftenposten-spaltist Kjetil Rolness’ antimuslimske begrep «smittekilden», et begrep som har dype antisemittiske røtter, kommer på trykk i Aftenposten. I Frode Hellands nye bok Rasismens retorikk. Studier i norsk offentlighet (Pax) er et eget kapittel viet Rolness, som beskrives som en «retorisk entreprenør» som arbeider for å «flytte grenser» og «fremme bestemte minoritetsfiendtlige forståelsesformer» (s. 148).
I Aftenposten 13. november, én måned etter et høyreekstremt angrep på synagogen i Halle på forsoningsdagen jom kippur, da Jana Lange (40) og Kevin S (20) ble skutt og drept, fikk kommentator Ingeborg Senneset nemlig på trykk følgende to setninger:
«Skribent Kjetil Rolness mente i Minerva at Kohn burde gått hardere ut mot ‘smittekilden’. Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres.»
Det bør ikke overraske at Rolness bruker et slikt begrep på en blogg, men det er sjokkerende at en usannhet om muslimer som selve den antisemittiske «smittekilden» kan komme på trykk i Aftenposten, spesielt med tanke på avisens antisemittiske historie både før og under andre verdenskrig [Herbjørnsrud var journalist/kommentator i Aftenposten 1995–2005, red. anm.]
Problematisk blir det også når Senneset skriver: «En av forskerne bak rapporten [fra HL-senteret] leste kommentaren [min] i sin helhet før publisering og ga også gode innspill.»
Her kommer det altså frem at en ved det statlig finansierte Holocaustsenteret har lest kommentaren før publisering, da tydeligvis uten å protestere mot Rolness’ anklage om muslimer som antisemittisk «smittekilde». Er det da Hoffmann eller Moe som har lest Sennesets kommentar før publisering?
Rolness bruker nettopp HL-rapportens sammendrag, og mediedekningen av den, for å fremme sin agenda. Det er nå behov for at Holocaustsenteret dementerer at muslimer er selve «smittekilden» til antisemittisme i Norge.
Hoffmann og Moe har til nå ikke protestert mot muslimfiendtlige presentasjoner av rapporten, kun mot min tekst. Det blir også dypt problematisk når HL-senterets talspersoner nå gjør følgende selektive «cherrypicking» fra rapporten:
«Ett eksempel er at en femtedel i det muslimske utvalget støttet påstanden ‘Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares’. Det kan diskuteres hvordan respondentene har tolket påstanden, for eksempel hva de legger i å ‘forsvare’, men det må være av interesse å få vite at det her var en betydelig forskjell på befolkningsutvalget og det muslimske utvalget (henholdsvis 12 og 20 prosent støtte). Det er uforståelig at Herbjørnsrud ikke ser alvoret i dette resultatet.»
Riktignok er fagfeltene til Hoffmann, Moe og Hjeltnes noe annet enn kvantitativ metode, men det er underlig at de ikke ser problemet med denne insinueringen, basert på et såpass uklart spørsmål.
Uklare spørsmålsformuleringer
For ja, hva er «alvoret i dette resultatet»? Prøver HL-senterets talspersoner her å insinuere at 20 prosent av norske muslimer forsvarer vold mot uskyldige jøder i Norge på grunn av Israels behandling av palestinere?
Dette er i tilfelle en urimelig fortolkning. Når man blir bedt om å “tenke på Israel” og deres behandling av palestinere, vil den naturlige tankerekken være å forstå spørsmålet med utgangspunkt i et palestinsk “svar” mot for eksempel israelske soldater. Det vil være helt urimelig – ja direkte fordomsfullt – å tro at noen da vil koble det upresise spørsmålet om Israel til sivile jødiske personer på gaten i Norge.
Den gruppen som vel å merke skiller seg ut som klart mest antisemittisk, er Fremskrittspartiets velgere
Det mest “akademisk korrekte” vil nok være å krysse av for “umulig å svare” også på dette “kognitive” spørsmålet, da spørsmålet er for upresist til å gi et meningsfullt svar. Vi kan dog merke oss at HL-senteret bruker den høye “vet ikke”/”umulig å svare”-andelen hos norske muslimer som et mistenkeliggjørende argument mot denne minoriteten. Dette tjener dem ikke til ære – og det vitner igjen om mangelfull kunnskap om eksempelvis IMDi-rapporten.
HL-senteret mener nok ikke at det er «alvorlig» hvis en femtedel har forstått spørsmålet slik at man svarer på hvorvidt palestinere har rett til å forsvare seg mot vold fra bosettere som opererer i strid med FN-vedtak, slik Hasti Hamidi og Umar Ashraf poengterte 3.12.
Spørsmålet er så uklart formulert at det ikke kan brukes for å mistenkeliggjøre norske muslimer, slik HL-senterets talspersoner gjør i dette innlegget. Spesielt problematisk blir det når de selv innrømmer at det «kan diskuteres hvordan respondentene har tolket påstanden».
Nettopp. Og da skal et statlig finansiert senter være svært forsiktige med å insinuere at man bør «se alvoret i dette resultatet». Dette er en retorikk og mistenkeliggjøring som man ikke bør bedrive uten å ha solide belegg.
I juni valgte Fafo å korrigere en rapport da det ble protestert mot et uklart spørsmål om hvorvidt «noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre». Flere av spørsmålene i HL-senterets rapport på den «kognitive dimensjonen», som Hoffmann og Moe er svært opptatt av, er imidlertid av lignende type. For eksempel måtte respondentene svare på om «jøder er mer intelligente enn andre folkeslag» og om «jøder har altfor stor innflytelse over amerikansk utenrikspolitikk». HL-senteret slipper dog å måtte møte omfattende offentlig kritikk, slik Fafo må.
Utydelig om respondenter
I desember 2017 sendte jeg en epost til Hoffmann og Moe, der jeg påpekte at HL-senterets rapport inneholdt feil om de muslimske respondentenes utdanningsnivå. Moe svarte da: «Det er 7 prosent som har universitetsutdannelse blant muslimene.» Det korrekte er imidlertid 35 prosent, slik det fremkommer i Ottar Helleviks tabell. Rapportens oversikt på s. 31 ble så endret våren 2018, etter min henvendelse.
Det er alvorlig at rapportens sammendrag ble skrevet med en tro på at kun 7 prosent av de spurte muslimene hadde høyere utdannelse, uten at dette lave nivået ble presisert. Hadde dette nivået stemt, burde ikke en slik komparativt orientert rapport vært publisert på denne måten. Årsaken er at et ikke-representativt utvalg av norske muslimer da ville blitt satt opp mot en langt høyere utdannet andel blant andre i befolkningen.
HL-senterets talspersoner kan slik med fordel bli noe mer ydmyke og noe mindre retoriske i sin fremferd, uten billige personangrep. Uten belegg hevder de at min tekst er «skrevet på en måte som sår tvil om hans gode intensjoner».
Muligens henspiller de på at jeg våget å sitere fra Hoffmanns Bergens Tidende-kronikk «Dette er Pegida» fra februar 2015. Det synes dog relevant å nevne at HL-senterets prosjektleder skriver en relativt ukritisk omtale av det antimuslimske og antisemittiske Pegida bare måneder før han får ansvaret for å lede et regjeringsutlyst prosjektet der man skal undersøke hva norske muslimer og jøder tenker om hverandre. Dersom Hoffmann har et annet syn på Pegida nå, kan det gjerne presiseres.
Ja til en mer opplyst samfunnsdebatt
HL-senteret har et stort arbeid foran seg hvis de ønsker å få frem hovedfunnene i rapporten og rette opp det uriktige inntrykket som er gitt i mediene de siste to år. Nylig fikk jusstudent Pamir Ehsas på trykk Aftenposten-kronikken «Antisemittisme er ikke et muslimsk problem», der han som undertegnede så seg nødt til å få betone hovedfunnene angående nivået på antisemittisme blant norske muslimer.
Siden nivået på antisemittisme (samleindeks, s. 53) er det samme hos norske muslimer som hos befolkningen for øvrig, burde det være stort potensial for et samlet løft både mot antisemittisme og muslimfiendtlighet i dette landet. Men da må vi også våge å kalle en spade for en spade. Vi bør ikke feie problemet med antisemittistiske holdninger i Norge (ca. 280.000 blant kristne/ateister/humanister og ca. 14.000 blant muslimer, basert på HL-rapporten) under teppet ved å følge nettkrigernes narrativ om kun å problematisere minoritetene.
Jeg regner med at talspersonene for Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) fremover kan være positive bidragsytere til en mer opplyst samfunnsdebatt. Velkommen.
PS: Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen og Aftenpostens kommentator Therese Sollien har skrevet hvert sitt innlegg som et slags forsvar for avisens «smittekilde»-påstander om muslimer. Sistnevntes innlegg har tittelen «Dag Herbjørnsrud tror ikke sekstiåringer kan klare å bruke vold» –noe som indikerer det retoriske og faglige nivået. Innleggene fra Aftenposten anses tilbakevist med denne teksten samt med den forrige, «Norske muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn». Mer info på nettsidene til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).
