Fiskere og fangstfolk er mennesker grønlendere vet å sette pris på. Et journalistisk oppdrag tok meg med på en fiskebåt utenfor Grønlands tredje største by, Ilulissat, beliggende på vestkysten.
Fisker: et viktig yrke med et snev av prestisje
Det er Jakob Skade som har tatt meg med. Han har vært fisker hele livet, og forklarer at fisket er hans profesjon og at han gang på gang har opplevd at dette er stødige kunnskaper som han opplever sterk mestring ved i sin hverdag. Han forklarer også at han drømmer om at sønnen Kristian på 15 år også vil gå samme yrkesmessige vei som han selv.
Møtet med havet og Jakob minner om den farlige og tøffe jobben fiskerne utfører hver eneste dag, og at dette ofte ikke dokumenteres i medier. Jo, fiskere nevnes ofte i forbindelse med Grønland, men da i et litt romantisert klisjebilde av grønlendere som urmennesker.
Sønnen min skal fange sin første sel, og den skal spises i konfirmasjonen hans til neste år, slik tradisjonen er
Og sistnevnte blir jo også unyansert. Det som er mer påfallende, og som fortoner seg som et relativt tydelig mønster er kjønnsrollene, som selv hos de yngre virker ganske forutbestemte.
Holder på tradisjonene
På Grønland møter jeg også Karoline Jørgensen, en 43-årig kvinne som normalt bor og studerer i København. Hun har også med seg sin 14-årige sønn, Fare. «Sønnen min skal fange sin første sel, og den skal spises i konfirmasjonen hans til neste år, slik tradisjonen er. Det symboliserer at han blir mann, og vi vil følge tradisjonene», forklarer Jørgensen.
Få grønlandske menn tar høyere utdannelse
Før jeg reiser tilbake til mitt nye hjem i Kautokeino, møter jeg også Anja Reimer, som er sjef for Ilulissat museum. Hun har en bachelorgrad i kultur og samfunn fra Grønlands Universitet, og forklarer at ikke en eneste av guttene fra hennes grunnutdannelse har tatt høyere utdannelse: «På de høyere utdannelsene her i Grønland er andelen av kvinner mer enn det dobbelte av andelen menn.»
Samer i Finnmark – ikke så annerledes
Tilbake i Kautokeino slår det meg hvordan vedlikehold av tradisjoner, også her, gjerne er menns ansvar, mens det er kvinnene som tar utdannelse.
En undersøkelse av Kristine Nystad ved Sámi allaskuvla fra 2007, samt en undersøkelse av Kirsten Stien, også fra 2007, publisert i Journal of Northern Studies, underbygger mine personlige opplevelser av at det kan trekkes mange paralleller mellom samiske og grønlandske menn. Nystad forklarer at forventningen blant samene er at menn skal følge opp tradisjonene, mens kvinner oppmuntres til å ta utdannelse.
Igjen blir det tydelig hvordan urbefolkninger i Norge og på Grønland har tydelige fellesnevnere, og trolig også deler utfordringer med urbefolkninger i hele verden.
