- Ja, ytringsfriheten er truet - 24.04.2024
- Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn - 10.03.2024
- Rasisme, woke og fantasi - 02.01.2024
Tidligere publiserte tekster i debatten om HL-senterets rapport:
- 26. November 2019, Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn
- 28. november2019, Aftenpostens nyhetsredaktør Trine Eilertsen, Uryddig av Herbjørnsrud
- 29. november 2019, Aftenposten-kommentator Therese Sollien, Dag Herbjørnsrud tror ikke sekstiåringer kan klare å bruke vold
- 30. November 2019, Guri Hjeltnes, Christhard Hoffmann Og Vibeke Moe, HL-senteret, Skivebom fra Herbjørnsrud
- 4. Desember 2019, Forsker Christopher Bratt, Forskning på avveie – HL-senterets rapport og norske muslimer
- 5. desember 2019, Skribent/Samfunnsdebattant og organisatorisk leder i Salam, Umar Ashraf og Hasti Hamidi, Norske medier og Holocaust-senteret må evne å peke på flere enn muslimene i debatten om antisemittisme i Norge
- 6. desember 2019, Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, Holocaustsenteret mistenkeliggjør norske muslimer
- 8. desember 2019, Rådgiver næringsliv og menneskerettigheter, Kjersti Marie Grinde, Smittefare ved smitteretorikk
- 9. desember 2019, Professor Ottar Hellevik ved HL-senteret, Debatt på avveie: Kort svar til Bratt
- 10. desember 2019, Forsker Christoper Bratt, En nødvendig debatt om HL-rapporten
- 11. Desember 2019, Foredragsholder, forfatter og samfunnsdebattant, Gunnar Tjomlid, En sykt uredelig debatt om islam og antisemittisme
—-
Konsekvensene av undertegnedes Utrop-artikler «Norske muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn» (26.11.) og «Holocaustsenteret mistenkeliggjør norske muslimer» (06.12.) begynner nå bli mer tydelige.
Normalisert muslimfiendtlighet
Spesielt synes det å ha blitt økt bevissthet om stemplingen av norske muslimer som selve den antisemittiske «smittekilden», et begrep som ble lansert 9. november uten store protester. Mohamed Abdi satte imidlertid skapet på plass i Dagsavisen-spalten «Muslimer som smittekilde?» (12.12.), da han viste til den omfattende Utrop-debatten:
«Man slipper unna med slik dehumaniserende retorikk fordi muslimfiendtlighet er normalisert i den offentlige samtalen i Norge etter 22. juli. Resultatet av denne normaliseringen er blant annet at en viktig debatt om antisemittisme blir brukt som enda et redskap i kulturkrigernes verktøykasse.»
I Utrop har flere fremhevet Integrerings- og mangfoldsdirektoratets rapport (IMDi, 2015-rapport. Der konkluderes det med at «blant innvandrere fra muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder». IMDi-studien ble gjort i samarbeid med TNS Gallup og NOVA, som del av «Integreringsbarometeret». Rapportens funn av norske muslimers positive syn på personer av jødisk tro er, med unntak for dekning i Utrop, ikke omtalt av norske medier tidligere. Ei heller ble IMDi-studien nevnt i rapporten fra Holcaustsenteret, 2017).*
Oppsiktsvekkende nok opplyser Christopher Bratt ved University of Kent, en av Europas fremste forskere på fordommer og diskriminering, at han nå skal gå dypere inn i HL-rapporten. Dette fremkommer i innlegget «En nødvendig debatt om HL-rapporten» (10.12.):
«Ledelsen har lovet meg tilgang til data fra deres 2017-undersøkelse. Jeg kommer derfor til å skrive en fritt tilgjengelig rapport basert på dataene, hvor jeg bruker andre analysemåter enn de som er brukt i HL-rapporten.»
En slik gjennomgang kan synes nødvendig. I sitt første innlegg, «Forskning på avveie» (04.12.), omtalte nemlig Bratt HL-studien som «et eksempel på hvor galt det kan gå»: «Rapporten illustrerer flere problemer i oppdragsforskning, med lite teori og også en mangelfull statistiske analyse.»
Kulturkrigerne til angrep på vitenskapelige funn
Mens vi venter på en mer faglig gjennomgang av HL-rapporten, og mens vi avventer hva HL-senteret vil gjøre for å korrigere uriktige medieoppslag om omfattende «jødehat» blant norske muslimer, kan vi muligens håpe på færre klikkjagende overskrifter mot minoritetene.
På Facebook fortsetter kulturkrigere å spre anklager mot budbringerne av vitenskapelige funn. Men som Halvor Finess Tretvoll oppsummerer debatten i Agenda Magasin:
«Nå har denne kampen løyet litt, ser det ut til, og vi kan spørre hva det egentlig var som traff andedammen med et ganske voldsomt plask (…) Eller blåses problemene i virkeligheten opp, mens det egentlig er en sterk forbindelse mellom fordommer mot både jøder og mot muslimer? Og er det ikke den det gjelder å påtale? Dette har seilt opp som et av de heftigste brennpunktene i det siste – og nå altså også i Norge.»
Noe lignende er Abdi inne på i sin kommentar. Han skriver:
«Kampen mot antisemittisme kan ikke tas som en kulturkrig. Kritikken og nyansene som Dag Herbjørnsrud, Hasti Hamidi og Umar Ashraf tok opp i Utrop og Pamir Ehsas i Aftenposten, er viktige å ha med i debatten.»
Hos kulturkrigere på sosiale medier fremstår virkeligheten imidlertid helt annerledes. Der skal det bare en kort faktagjengivelse til før de går til personangrep. Facebook-aktivisten Kjetil Rolness opprettet 30. november en egen post der han går ut mot «de absurde anklagene om antisemittisme og muslimfiendtlighet fra den profesjonelle vrangleseren og bortforklaringseksperten Dag Herbjørnsrud».
Flere av de som leser Rolness-veggen, tror på denne usanne fremstillingen, samt gjentar og utdyper den. Men som man kan se i mine tekster, har jeg verken der eller andre steder anklaget Aftenposten-journalisten Ingeborg Senneset eller noen andre for «antisemittisme» eller «muslimfiendtlighet». Jeg har kun sitert og referert de faktiske forhold – slik også Abdi gjør i Dagsavisen:
«Ingeborg Senneset, som er kommentator i Aftenposten, fulgte opp Kohn og Rolness sine innlegg og siterte helt ukritisk sistnevnte på at muslimer er en ‘smittekilde’, uten å problematisere tyngden av å bruke et sånt ord om en minoritetsgruppe.»
Som Abdi påpeker, er nok den ukritiske bruken av begrepet «smittekilde» om muslimer et tegn på en grunnleggende mangel på «historiekunnskap hos Rolness og hans meningsfeller». De synes ikke å kjenne til jødehatets unike europeisk-kristne historie.
Vi bør kritisere begreper som «antisemittisk smittekilde»
Avsporende, uriktige og personrettede Facebook-utspill får man jo håpe at det lesende publikum ser bort fra. Noe verre er det når slikt sendes inn til avisene, slik Gunnar Tjomlid gjør med teksten «En sykt uredelig debatt om islam og antisemittisme» (11.12.).
Avsporende, uriktige og personrettede Facebook-utspill får man jo håpe at det lesende publikum ser bort fra
Basert på tittelen skulle man kanskje tro innlegget handlet om hvordan fagdebatten i Utrop er blitt uredelig gjengitt på sosiale medier. Men nei. Innleggets drivkraft er et entydig forsvar for journalist Senneset, som vel å merke kun kort nevnes i mine to tekster, som totalt er på over 35.000 tegn. Tjomlid er den første som personfokuserer på denne journalisten – og tilfeldigvis unnlater han å opplyse at han er nær venn av Senneset, slik de har stått frem offentlig. Tjomlid nevner heller ikke at han ikke har lest HL-rapporten, slik han selv innrømmer på egen Facebook-vegg. Og han refererer ikke til innleggene fra Bratt, Hellevik, Ehsas, Hamidi eller Ashraf.
Tjomlid påstår at min sitering av hans venn Senneset får mine «faglige poenger til å drukne fullstendig i useriøsitet». Hans konklusjon er da at hele debatten har bidratt «til hat, skittkasting og nettopp mer fordommer». Akkurat. Verre er det når Tjomlid så går god for Rolness’ «smittekilde»-begrep:
«Rolness slenger seg på sykdomsanalogien og peker på islam som ‘smittekilden’ til dette ‘viruset’ – altså antisemittismen. Uavhengig av hva man måtte mene om Rolness sin analyse og konklusjon, kan man vanskelig ta ham på å snakke om årsaken til et problem som en ‘smittekilde’. For Rolness svarer jo på en påstand der problemet, om enn upresist, omtales som et ‘virus’.»
Men jo, Tjomlid – det er nettopp dette debatten handler om: Altså at man kan, for ikke si «bør», kritisere noen når de omtaler norske muslimer som en antisemittisk smittekilde. For det første fordi slik retorikk er avhumaniserende. For det andre fordi anklagen er usann både historisk og samtidshistorisk – da ingen rapporter gir grunnlag for slike anklager mot muslimer i Norge.
Mer fakta – mindre hat
Jeg har ingen tro på at de avsporende personangrepene på sosiale medier vil stanse. Har man ikke noe å fare med når det gjelder fakta og tall, så er neste strategi å bruke uriktige gjengivelser, emosjonelle personangrep eller andre avsporingstaktikker.
For undertegnede er uansett det viktigste å korrigere feilaktige påstander – i dette tilfellet om noe som angår 200.000 muslimer og jøder i dette landet.
God hanukka. God jul.
*) I en Utrop-artikkel 28. mai 2015 kommer det frem at forsker Vibeke Moe ved Holocaustsenteret satt i panelet da den nye holdningsundersøkelsen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble presentert samme måned. I panelet problematiserte Moe IMDis funn av at muslimer var de med minst skepsis til jøder, noe som ble besvart av seniorrådgiver Ida Hjelde. Moe skrev så, i mai 2015, til Utrop angående IMDi beskrivelse av muslimer i Norge som de minst skeptiske til jøder: «(…) funnet må nok tolkes forsiktig. I spørsmålsformuleringen til IMDI knyttes det an til personenes tro. Dette kan ha hatt betydning for svarene».
I juli 2015 ble HL-senteret ferdig med en prosjektsøknad til Regjeringen om holdninger til jøder og muslimer. I september 2015 ble det inngått en avtale mellom HL-senteret og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om å lage en slik rapport, der Moe ble prosjektkoordinator. HL-senterets rapport ble overlevert statsråd Solveig Horne i desember 2017. Denne HL-rapporten nevner ikke IMDi-rapporten, ei heller i litteraturlisten.
