Nordlendingenes vrede og frykt

Nei, det er mer som ligger bak. For det første er det et blogginnlegg jeg skrev, ikke en kommentarartikkel. I motsetning til en kommentarartikkel kan bloggforfattere ta i bruk ulike virkemidler som overdrivelse, ironi, sarkasme, osv. Når jeg skriver blogg i Aftenposten skriver jeg i en form og med virkemidler hvor mitt ståsted er tvetydig. På den måten er jeg interessert i å sette i gang en tankerekke, samtidig som jeg er nysgjerrig på å se hvem som kommenterer, hva de kommenterer og hvordan de kommenterer.

Når jeg skrev blogginnlegget om Nord-Norge var jeg nysgjerrig på om det var FrP velgere, sørlendinger eller samer som kom til å reagere. Men overraskende nok er det ikke-samer fra nord for Troms som har reagert mest.

Det er klart at man ikke kan legge ned en landsdel, og en egen stat for samer er usannsynlig. Men at samestat er et tema er det ingen tvil, og at enkelte etniske norske i nord frykter en slik utvikling må vi heller ikke legge skjul på. Les også Spår storrike i Arktis. Men rettere sagt er det altså de etniske norske i nord sine forhold til samer som er mer relevant å legge merke til, hvis vi ser på reaksjonene fra lesere. Kommentarene fra lesere avslører innleggets underliggende poeng: Nordlendingenes negative holdninger til samer, ikke vi sørlendingenes forhold til samer.

Flere av lesere i sør ler av innlegget og har skjønt at dette er ikke annet enn overdrivelse. Men det stikker visst litt dypt for folk i Nord. Jeg skriver fortsatt “Nord-Norge” uten å spesifisere nærmere. Et kart av de historiske samiske områdene strekker seg fra Trondheim og oppover. Et kart kan sees her som viser “Sápmi” det historiske, samiske bosettingsområdet. Det er uklart om etniske norske har “okkupert og invadert” samenes tradisjonelle hjemland og bygget territoriet Norge eller ikke.

Det er interessant å se hvilke punkter i mitt innlegg som ikke ble kommentert og totalt oversett. Det er de punktene om fornorskningsprosess og samenes råderett over sine ressurser. Klart at det bare er 10 % samer i Nord, det er jo konsekvensen av fornorskningsprosessen. Og denne andelen baserer seg på de som frivillig valgte å melde seg inn i Samemantallet. Men en del samer har den dag i dag problemer med å anerkjenne seg selv som same og har brukt flere generasjoner på å glemme sitt samiske opphav. Les om skapsamer. Filmen “Min mors hemmelighet” illustrerer godt denne problematikken.

Nordlendingenes forhold til samer er problematisk. Den dag i dag. Trusler og diskriminering ble meldt da Bodø-skilt ble skrevet på samisk i februar i år. “Hatet og intensiteten mot samer har nådd et alarmerende nivå,” mentesjefredaktøren i Avisa Nordland, Jan Eirik Hanssen. Bare en uke etter ble skiltet tagget ned av etnisk norske nordlendinger. Politikere vurderte samisk språklov i handlingsplanen for Tromsø kommune. Konsekvensene ble at etniske norske truet med vold og det ble startet kampanje for å stoppe kommunen. Alt dette skjedde i år.

At samehat og sameskepsis lever i beste velgående, og at vi den dag i dag opplever konsekvensene av fornorskningen av samer er faktum. Men det er nå når samer forsøker å vise ansikt og revitaliserer sin identitet at også motsanden kommer tydeligere fram. Det så vi tydelig da Finnmarksloven ble vedtatt. Det ble dannet “Organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd” (EDL) som fortsatt er aktiv, og mener for eksempel at samene lot seg fornorske frivillig.

Det er på tide at vi setter fingeren på nordlendingenes samehat og skepsis.