- Ja, ytringsfriheten er truet - 24.04.2024
- Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn - 10.03.2024
- Rasisme, woke og fantasi - 02.01.2024
Tidligere publiserte tekster i debatten om HL-senterets rapport:
- 26. November 2019, Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn
- 28. november2019, Aftenpostens nyhetsredaktør Trine Eilertsen, Uryddig av Herbjørnsrud
- 29. november 2019, Aftenposten-kommentator Therese Sollien, Dag Herbjørnsrud tror ikke sekstiåringer kan klare å bruke vold
- 30. November 2019, Guri Hjeltnes, Christhard Hoffmann Og Vibeke Moe, HL-senteret, Skivebom fra Herbjørnsrud
- 4. Desember 2019, Forsker Christopher Bratt, Forskning på avveie – HL-senterets rapport og norske muslimer
- 5. desember 2019, Skribent/Samfunnsdebattant og organisatorisk leder i Salam, Umar Ashraf og Hasti Hamidi, Norske medier og Holocaust-senteret må evne å peke på flere enn muslimene i debatten om antisemittisme i Norge
- 6. desember 2019, Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, Holocaustsenteret mistenkeliggjør norske muslimer
- 8. desember 2019, Rådgiver næringsliv og menneskerettigheter, Kjersti Marie Grinde, Smittefare ved smitteretorikk
- 9. desember 2019, Professor Ottar Hellevik ved HL-senteret, Debatt på avveie: Kort svar til Bratt
- 10. desember 2019, Forsker Christoper Bratt, En nødvendig debatt om HL-rapporten
- 11. Desember 2019, Foredragsholder, forfatter og samfunnsdebattant, Gunnar Tjomlid, En sykt uredelig debatt om islam og antisemittisme
- 20. Desember 2019, Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, Slik avspores debattene om muslimer og antisemittisme
- 23. desember 2019, Forfatter Guro Sibeko, Absurd forsvar for folkemordets retorikk
- 25. desember 2019, Foredragsholder, forfatter og samfunnsdebattant Gunnar Tjomlid, Antirasistenes julegave til islamhaterne
—-
Etter én måned med debatt om undertegnedes Utrop-artikkel «Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn» (26.11.2019), kom det en overraskende vending på NRKs Dagsnytt 18-sending lille julaften: Da uttalte nemlig Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset, på direktesendt tv og radio, at hun likevel ikke «går god for» at norske muslimer omtales som «smittekilden» for antisemittisme i Norge.
Debatten handler om tallene fra to rapporter
«Smittekilden» er et begrep brukt av Aftenposten-spaltisten Kjetil Rolness i Minerva (09.11.2019), noe som så ble gjengitt av Senneset i hennes kommentar «Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om» (13.11.2019).
På slutten av den femten minutter lange Dagsnytt 18-sendingen 23. desember uttalte Senneset imidlertid at hun i sin kommentar hadde ment å kalle Rolness og hans smittekilde-ordbruk for «urimelig». Samme dag hadde 18 profilerte samfunnsdebattanter og akademikere undertegnet oppropet «Ingen smittekilde, ingen sensur» (Maddam 23.12.), der følgende ble påpekt:
«Denne anklagen mot norske muslimer, at de er selveste ‘smittekilden’ til det norske jødehatet, ble ukritisk videreført i Aftenposten, og det av deres egen journalist [Senneset, red. anm.]» Oppropet slutter slik: Vi foreslår også at Aftenposten gjør det tydelig at de tar avstand fra deres videreføring av beskrivelsen av muslimer som ‘smittekilde’.»
Vi kan muligens forstå Senneset sin uttalelse på Dagsnytt 18 i lys av denne oppfordringen, samt se den i sammenheng med at den anerkjente poeten Guro Sibeko den 23. desember også publiserte Utrop-kommentaren «Absurd forsvar for folkemordets retorikk». Hun kritiserer der Gunnar Tjomlid, som 11.12. forsvarte at Senneset ukritisk siterte Rolness-begrepet «smittekilden», for ikke å se «forskjellen mellom å omtale et samfunnsproblem som en sjukdom og å omtale en gruppe mennesker som sjuke».
Inntil Senneset-forsvaret fra Tjomlid kom, hadde debatten i Utrop i to uker snarere handlet om følgende: Om rapporten fra Holocaustsenteret (HL-senteret) – som viser at det er helt likt nivå mellom norske muslimer og norske kristne/humanister på antisemittisk tilbøyelighet. Og om rapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som viser at norske muslimer har mindre skepsis til personer med jødisk tro enn det nordmenn flest har. Men på selveste 1. juledag, altså etter at julen er ringt inn og etter at resten av landet holder julefreden hellig, kom Tjomlid med et nytt angrep på de som stiller seg kritisk til «smittekilde»-begrepet. I teksten «Antirasistenes julegave til islamhaterne» fremstiller han det som om det er Sennesets Aftenposten-kommentar, og ikke HL-senterets og IMDis rapporter, som er det sentrale temaet i Utrop-debatten.
Usanne anklager om min tekst i Utrop
29. november la Senneset ut en Facebook-post der hun viste til sin Aftenposten-artikkel og la ut lenke til undertegnedes Utrop-artikkel. Hun skriver der at «de sterke ordene fra en imam» ble «starten på en kommentar i Aftenposten». Og så: «To uker etter blir jeg av høylytte internettkrigere oppfattet som anti-muslimsk og antisemitt, uredelig og en kynisk kalkulerende del av en konspirasjon.»
Det er noe uklart hvem Senneset her sikter til, annet enn undertegnede, med anklagen «høylytte internettkrigere». Men etter gjentatte spørsmål på hennes vegg kommer det frem at hun ikke klarer å gi noen eksempler på at noen har anklaget henne for å være «anti-muslimsk og antisemitt», ei heller «uredelig» eller «kynisk kalkulerende del av en konspirasjon». Senneset påstår nå på sin Facebook-profil at hun har «derfor gått delvis under jorda de siste dagene» – «rett og slett fordi jeg har vært redd». Men Sennesets eneste belegg for å gå ut på Facebook med påstander om slike anklager mot seg selv, synes å være undertegnedes Utrop-tekst. Men hva sto det der? Noe helt annet enn det som ble påstått – nemlig en konstatering av de faktisk forhold:
«En ny omdreining kom med Ingeborg Sennesets kommentar i Aftenposten 13. november. Hun brukte i avisen et nytt begrep for å peke ut norske muslimer som et spesielt «antisemittisk problem», nemlig begrepet «smittekilde» – tilfeldigvis en smitteanklage som også ble brukt mot jøder i mellomkrigstiden. Senneset skrev: ‘Skribent Kjetil Rolness mente i Minerva at Kohn burde gått hardere ut mot ‘smittekilden’. Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres (…)»
På grunn av dette skriver Senneset på Facebook at hennes tekst har fått seg til å «avføde en tekst som mer eller mindre stempler meg og avisen som både muslim- og jødefiendtlig». En slik usann anklage mot min tekst i Utrop – som altså uriktig anklages for å stemple Aftenposten som «både muslim- og jødefiendtlig» – er alvorlig. Det er forunderlig at en journalist i Aftenposten kan få seg til å spre slike usanne påstander på sosiale medier.
I denne samme Facebook-posten (29.11.) påstår Senneset så: «Saken i Utrop er blitt endret etter kritikk, men ligger her: …»
Dette er også usant. Teksten i Utrop er ikke blitt «endret etter kritikk». Det som skjedde, var at Senneset tok kontakt, og for å komme henne i møte, ble det kort lagt inn nok et sted i teksten at hun siterte Rolness. Dette er altså noe helt annet enn at en artikkel på 24.000 tegn er «blitt endret etter kritikk».
Skaper debatter på usanne premisser
Det er flere punkter som kunne vært kritisert i Sennesets omdiskuterte Aftenposten-kommentar fra 13. november, som nå ligger ute på nett med tittelen «Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om» (I papirutgaven og førstesidehenvisningen 14. november er formuleringen «Antisemittisme i muslimske miljøer må snakkes om»). Ingressen lyder: «Men det er urimelig om den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. Politikere og religiøse ledere må være tydelige, ikke unnvikende.»
Så utpeker Senneset de som nå bør gjøre noe med antisemittismen i Norge: «To grupper som kan og bør ta mer tak, er politikere og muslimske ledere.»
Etter dette kritiserer Senneset så statsminister Erna Solberg for at hun ikke brukte anledningen på årsdagen for Novemberpogromene, 9. november, til å gå ut mot den muslimske minoriteten i Norge: «Dessverre lot statsministeren sin sjanse gå fra seg. Hennes appell var korrekt og velskrevet, men uten å nevne muslimer.»
Det forklares ikke hvorfor statsministeren skulle ha brukt årsdagen for nazistenes Novemberpogromer i Tyskland i 1938 til å trekke inn spesielt norske muslimer. Men muslimene er samme syndebukk som Aftenposten-spaltist Rolness trakk frem i Minerva fire dager tidligere, der han uten belegg spredte ryktet om at det er hos norske muslimer «jødehatet har mest næring i dagens Norge».
I sin Aftenposten-kommentar trekker Senneset bra frem at imam dr. Faruk Terzic, med doktorgrad fra Pakistan, i sin tale i synagogen uttalte: «Muslimer er også jøder.» Men to avsnitt lenger ned betviles så Terzics uttalelse. Og Aftenposten-journalisten skriver da at det er et «faktum at antisemittiske motforestillinger er utbredt blant muslimer». Dette til tross for at IMDi-undersøkelsen altså viser at det er mindre utbredelse, mens samleindeksen i HL-rapporten viser at antisemittiske forestillinger ikke er mer utbredt blant norske muslimer enn andre i befolkningen. Terzics utsagn settes i tvil på denne måten:
«Men hvis denne utlegningen i islam stemmer, ville det være verdifullt å få vite hva Norges største muslimske menighet gjør med det faktum at antisemittiske motforestillinger er utbredt blant muslimer.»
Slik skapes stråmenn og debatter på usanne premisser i norsk offentlighet. For det er ikke noe «faktum» at antisemittisme er mer utbredt blant muslimer enn andre i Norge – uansett hvor mange ganger Aftenposten sprer denne antivitenskapelige myten.
Vi kan også merke oss følgende to setninger mot slutten av Senneset-kommentaren:
«Jødehat bekjempes ikke med et ensidig fokus på hverken høyreekstreme eller religiøse miljøer. Ingen av dem kan ignoreres.»
Det er her kun muslimers religiøse miljøer det vises til. Sett i lys av resten av teksten sammenlignes altså muslimers «religiøse miljøer» her med «høyreekstreme». Når slikt kobles med en ukritisk gjengivelse av Rolness’ begrep om muslimer som «smittekilden» for antisemittismen i Norge, kan Senneset-kommentaren lett forstås å være noe problematisk (se også Mohamed Abdis kommentar i Dagsavisen 12.12.2019).
Antirasisters rasistiske språk legitimeres
Det er derfor lovende at Ingeborg Senneset nå tar avstand fra Rolness’ smittekildebegrep. På Facebook-veggen til for eksempel organisasjonssekretær Hasti Hamidi i Salam Norge, en organisasjon for muslimer med LHBTI-bakgrunn, har Senneset lagt ut denne teksten:
«Jeg har aldri og kommer aldri til å kalle muslimer eller andre mennesker for en ‘smittekilde’. Det jeg gjorde, var å si at antisemittisme er et problem i flere miljøer enn høyreekstreme (som jeg vanligvis skriver om) og at det er urimelig å kreve at den jødiske minoriteten skal være de som tar det opp (og det var grunnen til at jeg siterte Minerva-artikkelen). Alt dette kunne jeg selvsagt gjort bedre, det kan jeg alltid og vil også ha tilbakemeldinger som gjør at jeg skriver eller tenker bedre.»
Dette er bra. Spesielt når det kobles opp mot hva Senneset uttalte på Dagsnytt Atten 23. desember. På slutten av innslaget (se fra 42 min, 25 sek her) stilte programleder Espen Aas henne nemlig spørsmålet: «Kunne du lagt debatten død tidligere, slik Sibeko antyder her?»
Senneset svarte: «Vi i pressen bruker ofte hermetegn, eller klammer rundt ord som vi siterer fra. Det har jeg også gjort med «smittekilden». Det er en måte å vise at dette er ikke mitt ord, det er et ord som er blitt brukt av andre.»
Aas: «Jo, men debatten kom jo som sådan. Kunne du gjort som, som Sibeko antydet, å si at dette var en uheldig ordbruk og så fått debatten inn på det opprinnelige sporet og dit du ville, altså jødehets i Norge?»
Senneset: «Det som ville blitt problemet da, er jo at jeg da ville ha gått god for det ordet jeg reagerte på, og som jeg derfor satte i klammer for å understreke at det ikke var et ord jeg personlig ville ha brukt. Kanskje kunne jeg ha understreket det enda mer. Jeg var jo bekymret før denne kommentaren skulle ut at Rolness ville reagere på min kommentar, som jo kaller ham urimelig, men det kom jo ikke derfra.»
Til nå har verken Senneset eller andre i Aftenpostens brukt sin spalteplass til å oppklare saken
Leserne kan selv gjøre seg opp en mening om Sennesets gjengivelse av egen Aftenposten-tekst virker rimelig. Men det er i det minste oppløftende at Senneset slutter med en klar avstandstagen fra den rasisme som Sibeko med flere er blitt, og blir, utsatt for. «Jeg er helt uenig når det blir antydet at rasisme ikke er et stort problem – det er et stort problem for de som blir utsatt for det, og det er vårt ansvar å ta tak i det.» (44m55sek)
Så langt ingen oppklaring i Aftenposten
Men én ting er hva man sier i en direktesendt radiosending, eller hva man skriver langt nede i en Facebook-tråd. Noe annet er hva man skriver i det forum man først har brukt for å lansere Rolness-begrepet «smittekilde», altså Aftenposten. Til nå har verken Senneset eller andre i Aftenpostens brukt sin spalteplass til å oppklare saken og ta avstand fra omtalen av norske muslimer som en «smittekilde», tross for sterke oppfordringer fra en rekke hold.
Inntil videre kan det dermed være vanskelig å vektlegge Sennesets uttalelser i en Dagsnytt 18- sending eller langt inne på Facebook. Viktigere – spesielt for Aftenpostens lesere – er hva som publiseres, eller ikke publiseres, i Aftenposten.
NB! Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud var i årene 1995 til 2005 journalist, kommentator og reportasjeleder i Aftenposten. Han er initiativtager til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).
