- Ja, ytringsfriheten er truet - 24.04.2024
- Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn - 10.03.2024
- Rasisme, woke og fantasi - 02.01.2024
«– Jeg har ikke inntrykk av at hennes lille Jeanne d’Arc-stunt skapte noen voldsom entusiasme i noen som helst leir.»
Dette uttalte nobelkomitémedlem Asle Toje om innsatsen til Greta Thunberg (16) for ett år siden, 29. januar 2019. Toje hadde da besøkt World Economic Forum i Davos. Etter reisen til Sveits ga han et eksklusivt intervju til Nettavisens journalist Espen Teigen, Frp-politiker Sylvi Listhaugs tidligere politiske rådgiver.
Som vi skal se, er det andre diskutable utsagn om Thunberg som Toje har lagt til rette for de siste månedene. Da Nobelprisen 2019 ble kunngjort i oktober, fikk Thunberg-motstandere uimotsagt latterliggjøre den svenske klima-aktivisten på nobelkomitémedlem Tojes egen Facebook-vegg.
Thunberg er Nobel-favoritten 2020
Allerede i høst var Thunberg den soleklare oddsfavoritten til å vinne Nobels fredspris 2019. Og nå i februar 2020 ble det klart at hun er nominert til fredsprisen for andre år på rad. Også i år er hun nominert av nordiske parlamentsmedlemmer.
Thunberg er i dag, 12. februar, oddsfavoritten til å vinne Nobels fredspris 2020. Hos Betfair er hun nede i kun 1,83 i odds – mens Reportere Uten Grenser, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Julian Assange har fire til fem ganger så høye odds (8–10). Det samme hos SportingBet, som også plasserer den svenske tenåringen på klar førsteplass – langt foran UNHCR, Trump og Paven.
Skal man tro resten av verden, går det altså ikke an å komme utenom superkandidaten Greta Thunberg, som representerer det som ser ut til å bli den viktigste kampen for en mer fredfull verden i det 21. århundre: kampen mot klimaendringene og dens konsekvenser.
Hvis nobelkomiteen i år også skulle inkludere andre sentrale, unge kvinnelige klimaforkjempere sammen med Thunberg – som verdensberømte Vanessa Nakate (23) fra Uganda og prisbelønte Licypriya Kangujam (8) fra India – virker det som en uslåelig fredspriskombinasjon.
Toje er nyeste Nobel-medlem
Men det er én faktor som resten av verden ikke synes å kjenne til, nemlig innflytelsen til statsviter Asle Toje (46). Toje ble valgt inn i Den Norske Nobelkomité i februar 2018, kun noen måneder før Thunberg startet sin klimakampanje i Sverige. Han ble nemlig Fremskrittspartiets kandidat etter at Carl I. Hagen ble nedstemt av Stortinget. Toje gikk da av som forskningsdirektør ved Nobelinstituttet. Dette var en stilling han fikk etter blant annet å ha vært Frps politiske rådgiver og leder av partiets internasjonale utvalg på slutten av 00-tallet. På Frps landsmøte i mai 2008 utbrøt Toje fra talerstolen: «Når vi kommer i regjering, vil Frp ta jobben med å etablere en mer realistisk, men fortsatt idealistisk utenrikspolitikk.»
Siden den tid har Toje vært en selverklært tilhenger av nasjonalstaten i de mange pågående «kulturkrigene», et begrep han selv har bidratt til å lansere. I desember 2010 skrev han i Bergens Tidende: «Det er på tide å avslutte det flerkulturelle eksperimentet og enes om at i Norge er det norske regler som gjelder.» Toje har så fortsatt som bidragsyter til Document.no, med tekster om høyreradikale ideologer som Jean Raspail. Senest i november 2019 skapte Toje kontroverser med en ny tekst om innvandrerungdom, noe jusprofessor Mads Andenæs gikk ut og omtalte som «ekstreme standpunkt».
Frykt for Thunberg på Tojes Facebook-vegg
Det er slik ikke overraskende at Toje i fjor ga uttrykk for sterk skepsis til Thunberg ved å omtale klimakampen som hennes «lille Jeanne d’Arc-stunt» (Jeanne d’Arc var en ung kvinne som kriget for Frankrike på 1400-tallet og som ble brent på bålet som 19-åring, red. anm.),
Mye tyder på at det kan bli vanskelig å få enstemmighet om å gi prisen til den unge klima-aktivisten
Da det i høst, 11. oktober, ble kjent at Etiopias statsminister fikk Nobels fredspris for 2019, brøt lettelsen ut på Asle Tojes Facebook-side. Greta Thunberg var nemlig bookmakernes soleklare favoritt til å vinne fredsprisen, noe NRK omtalte.
«Var da bra at ‘Nobelkomiteen’ i NRK ikke fikk gjennomslag,» skrev en av debattantene på den åpne Facebook-veggen til Toje. Dette var en kommentar Toje «likte». Dette er en ganske oppsiktsvekkende kritikk av den statlige, norske rikskringkastingen. En annen mann skrev: «Making Nobel Peace Prize great again!» Dette var også noe Toje satte «tommel opp» på. Nobelkomitémedlemmet støttet også uttalelsen: «Veldig bra valg (fryktet det verste …)» Konteksten var slik at «alle» synes å skjønne hva denne personen mente med «fryktet det verste».
«Den manipulerte 16-åringen fra Sverige»
For hva var det deltagerne på Tojes Facebook-vegg fryktet? Jo, rett under nevnte innlegg over skriver en annen voksen mann: «Jeg var utrolig bekymret for at den manipulerte 16-åringen fra Sverige skulle vinne. Det hadde gått rett inn i Jagland-tradisjonen.» Riktignok gir ikke Toje «tommel opp» på dette utsagnet, men det er blitt stående uimotsagt i 17 uker nå. Toje korrigerer eller motsier ikke kommentaren. Dét gjør han derimot rett nedenfor, da en person skriver at kun «en brøkdel» av fredsprisvinnerne historisk «var gode valg». Da reagerer Toje: «Merkelig utsagn. Om så var tilfelle ville du ikke brydd deg om årets tildeling.»
«How dare you?»
Det står så en rekke utsagn som ganske direkte polemiserer mot den soleklare favoritten, uten at disse motsies: «Vi er mange som fryktet det verste. ‘How dare you’». Og så står det: «Jeg er bare lykkelig over at Tintin slapp å sitte å måtte håndtere denne enorme byrden.» Tintin er et av Greta Thunbergs mellomnavn. Heller ikke dette utsagnet motsier Toje. En annen mann skriver: «Gratulerer! (med et lettelsens sukk)» Alle skjønner hva han mener. En av deltagerne på Tojes vegg hadde på sin egen FB-vegg lagt ut et manipulert bilde av Thunberg iført Mao-klær og maskingevær.
Kreves enstemmighet
Fristen er nå gått ut for eksterne til å nominere kandidater til Nobels fredspris 2020. De siste måneders dramatiske klimarekorder og ødeleggelser verden over har ikke minsket Thunbergs kandidatur, tvert imot. Men mye tyder på at det kan bli vanskelig å få enstemmighet om å gi prisen til den unge klimaaktivisten. Ifølge statuttene til den norske nobelkomiteen skal nemlig alle de fem i komiteen fatte et enstemmig vedtak. Derfor måtte Kåre Kristiansen (KrF) trekke seg fra Nobelkomiteen da han i 1994 protesterte kraftig mot at Yassir Arafat fikk fredsprisen.
En lignende brudulje vil nok leder Berit Reiss-Andersen, nestleder Henrik Syse, Thorbjørn Jagland og Anne Enger unngå i år. Toje er fra før av kjent for å ta dissens. For et par år siden var han den eneste som stemte mot en del i Brochmann 2-utvalgets rapport om konsekvenser av innvandring. Begrunnelsen for Tojes sterke reaksjon, ved å ta dissens, var at han mente de andre ikke tok hensyn nok til at «etniske nordmenn» vil «komme i mindretall» i Norge utover i det 21. århundre.
Mulig med annen «samlende» kandidat
Det er nok nå ikke sannsynlig at Toje vil forlate komiteen – han er valgt inn i perioden frem til 2023. Men samtidig er det heller ikke, basert på Nettavisen-uttalelser og debatten på hans Facebook-vegg, lett å se hvordan Toje med lett hjerte kan stemme for Thunberg og andre feministiske klimaforkjempere. Hva kan da bli resultatet i praksis nå i 2020?
Minste motstands vei for nobelkomiteen kan nok være å finne en mer «samlende» fredspriskandidat, slik man gjorde i 2019. Da kan de fem utvalgte unngå potensielt splittende konflikter i komiteen rundt den «polariserende» Thunberg. Vi kan merke oss at det på Tojes Facebook-vegg lanseres følgende forslag: «Neste år [2020] må det bli fokus på ytringsfrihet og uavhengige medier!» Dermed vil Reportere uten grenser nok være en kandidat som både Toje og de fire andre langt lettere kan samles om. Men vil nok en forbigåelse av oddsfavoritten Thunberg og de andre klima-aktivistene være i Alfred Nobels ånd?
Feminister provoserer
Det er ikke underlig at fremadstormende Greta Thunberg provoserer nobelkomitémedlemmet så mye at han omtaler hennes klimaarbeid som kun et «stunt». Forfatter Heidi Helene Sveen har trukket frem Toje som en av Norges ledende antifeminister. I en kronikk om kvinnedagen har han da også omtalt feminismen som et «intellektuelt konkursbo». Feministene i 8. marstoget var nemlig «ufrivillig lattervekkende». Heller ikke Carl I. Hagen ville nok med et lett hjerte valgt Thunberg og andre unge klimaaktivister som mottagere av Nobels fredspris. Spørsmålet er likevel om ikke det ville vært lettere for pensjonerte Hagen enn for den ennå fremadstormende Toje å bli med på et kompromiss. I mai 2009 skrev Toje kronikken «Kulturkamp, nå»: «Det kjempes om sannhetene. Noen kaller det verdidebatt, andre kaller det idékamp. Selv foretrekker jeg kulturkamp.» Dagbladets bokanmelder Marius Wulfsberg konkluderte slik om Toje i 2017: «Bannon, Le Pen og Asle Toje tyr til samme bok for å forstå flyktningkrisa.» Samme høst ble Toje bidragsyter til det nyoppstartede nettstedet Resett, der han hyllet fremveksten av ytre høyre-politikere i Europa.
Davos-gjennombruddet
Og i kontrast til hva Toje påsto om at det ikke var noen som brydde seg om Thunberg på Davos-møtet i fjor: Pressedekningen viser at det snarere var nettopp Davos-møtet i januar 2019 som gjorde at verden fikk øynene opp for Thunberg. Toppmøtet kom rett etter at hun høsten 2018 begynte å klimastreike foran parlamentet i Stockholm. Davos-møtet økte entusiasmen og gjorde henne til et navn i verdenspressen, som hos CNN. Senere i 2019 fikk hun også Amnestys mest høythengende pris for menneskerettigheter. Hun ble tildelt «Den alternative fredsprisen». Og Thunberg ble «Årets navn 2019» hos selveste Time Magazine.
Men det er grunn til å tvile på om slikt, og Thunbergs arbeid, er godt nok til å skape fred og enstemmighet i Nobelkomiteen. Vi går noen svært interessante måneder i møte.
