Rådgiver i Norad Anders Sørlien skriver den 25. januar i Utrop om de humanitære forholdene på de greske øyene. Situasjonen er vanskelig, men migrantene er ikke overlatt til seg selv. Hellas, EU og andre europeiske land har satt inn enorme ressurser.
Norge bidrar og deltar aktivt
Norge alene bidrar i 2019-2024 med 330 millioner kroner gjennom EØS-midlene til mottak og asylbehandling i Hellas. Vi er også tilstede med norsk kunnskap og rådgivning.
Noen av pengene går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats. En stor del av den norske støtten går til sårbare grupper, som enslige mindreårige asylsøkere. Utover dette bistår vi Hellas med eksperter og finansiell støtte gjennom FNs Høykommissær for flyktninger, EUs asylbyrå og EUs grense- og kystvakt. EUs asylbyrå øker sin støtte betydelig i 2020, og planlegger å doble antall utsendte eksperter til 1000 i løpet av året.
De utfordringene vi ser i Hellas kan ikke løses av Hellas alene eller ved overføring av et mindre antall barn til Norge.
Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet om asyl og migrasjon, og dette arbeidet er høyt prioritert av regjeringen.
Må arbeides systematisk og langsiktig
Norge stiller opp for flyktninger. I tillegg til de som søker beskyttelse ved Norges grense, har regjeringen bestemt at vi skal ta imot 3000 overføringsflyktninger fra FNs Høykommissær for flyktninger i 2020. Målt per innbygger tar vi imot flest overføringsflyktninger i Europa.
Regjeringen jobber på mange plan med fredsbygging og humanitær innsats. Regjeringens løfte om 10 milliarder kroner i nødhjelp til Syria og nabolandene ble innfridd i fjor.
De utfordringene vi ser i Hellas kan ikke løses av Hellas alene eller ved overføring av et mindre antall barn til Norge. Det finnes ingen engangsløsning på et kontinuerlig migrasjonspress. Her må det arbeides systematisk og langsiktig. I mellomtiden må vi håndtere Moria-leiren som det humanitære problemet det er, og gjennom å støtte Hellas bidra til at flyktninger og migranter får en anstendig og rettferdig behandling.
