Tidligere i år publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporten Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2018, og i et oppslag i avisen Vårt Land uttaler, Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda, at han er kritisk til at norskfødte med innvandrerforeldre velger seg ektefelle med samme bakgrunn. «Forsinker integreringen» slår Vårt Land opp 4. februar 2020. Man kan nesten få inntrykk av at som innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre kan man ikke gifte seg med en som er lik en selv for da vil man ikke kunne bli integrert. Hvorfor denne nærmest besattheten av hvem folk gifter seg med?
Integrering målt i ekteskapsinngåelser
I den nevnte rapporten gir SSB en oversikt over familieinnvandringen og ekteskapsmønstre blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra noen utvalgte land. Her får vi både en oversikt og et bilde av hvordan trendene har utviklet seg i tidsperioden 1990-2018. Et funn som kommer frem i rapporten, og som Vårt Land fokuserer på, er graden av endogami, ekteskapsinngåelser innad i samme gruppe, blant pakistanske innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan. Jeg vil her bare betegne denne gruppen som norsk-pakistanere.
Sammenlignet med innvandrere fra andre landbakgrunn velger norsk-pakistanere i større grad ektefelle med samme landbakgrunn. Dette har også tidligere med jevne mellomrom blitt trukket frem som en metode for å måle graden av integrering. Ulike aktører gjør nettopp det, noen uttalt innvandringskritiske, andre mer nøytrale i sin fremstilling. Det at norsk-pakistanere som oftest gifter seg med andre norsk-pakistanere blir av enkelte brukt som et argument for hvor dårlig integreringen i Norge går.
Når Vårt Land og andre medier velger den vinklingen som de gjør, legger de etter min mening opp til en debatt på feil premisser. SSB skriver i sin rapport at graden av ekteskap på tvers av landbakgrunn kan vise hvor godt integreringen har gått, men det kan også være noe som fremskynder integrering. For meg er det litt uklart hva det faktisk viser, annet enn at en stor andel av norsk-pakistanere gifter seg med andre norsk-pakistanere. Og hvorfor skal akkurat ekteskapsinngåelser være en måte å måle integreringen på?
Når de med innvandringsbakgrunn gifter seg og har lik landbakgrunn, blir det «et problem»
De aller fleste av oss finner vel ektefelle som på ulike måter er like oss selv. Man deler kanskje interesser, man deler verdier og holdninger, man har muligens i stor grad de samme kulturelle referansene. For noen er religion viktig, og da gifter man seg med en som har samme religion. Derfor er det ikke rart, og heller ikke overraskende at man gifter seg med en med samme landbakgrunn. Hvis man bare skulle telle på denne måten, så gifter de fleste nordmenn uten innvandringsbakgrunn seg med andre nordmenn uten innvandringsbakgrunn. Men det kan ikke jeg huske har blitt fremstilt som et problem noen gang. Det kalles vel majoritetsprivilegier.
Hvis man bare skulle telle på denne måten, så gifter de fleste nordmenn uten innvandringsbakgrunn seg med andre nordmenn uten innvandringsbakgrunn.
Tidligere forskning fra SSB viser at nordmenn velger tradisjonelt når de skal gifte seg, altså vi velger ektefelle som er lik oss selv. En stor andel leger gifter seg med leger, lærere gifter seg med lærere og advokater med advokater. Listen kan bli veldig lang, og den viser at mange av de som inngår ekteskap har lik eller tilnærmet lik sosioøkonomisk bakgrunn. Det kan være utdanning, religion eller klassebakgrunn som er fellesnevneren. Men det er bare når landbakgrunn er fellesnevneren at det blir et problem. Eller for å si det mer presist, når folk med såkalt innvandringsbakgrunn gifter seg og har lik landbakgrunn, da blir det et problem.
Tidligere tiders fortellinger om etniske minoriteter
Det vi kanskje heller bør diskutere er at nordmenns ekteskapsmønstre bidrar til å holde forskjellene mellom husholdningene oppe. Når høyt utdannede folk gifter seg med høyt utdannede, når høytlønte gifter seg med høytlønte, reproduseres de sosioøkonomiske forskjellene i samfunnet. Folk med penger og makt er også endogame, og det er kanskje et større problem for likhetsidealet, hvis man først skal være problemfokusert. Så kanskje vi heller skulle diskutere hva vi kan gjøre for at leger og advokater skal gifte seg med butikkmedarbeidere, barnehagelærere eller renholdsarbeidere?
Fra min kjennskap til norsk-pakistanere så er ikke de særlig ulike andre nordmenn. De velger også ektefelle lik seg selv med tanke på sosioøkonomisk status. Videre er det slik at antall ekteskapsinngåelser mellom en norsk-pakistaner og en person bosatt i Pakistan har falt dramatisk. Ekteskapsinngåelser blant de med innvandringsbakgrunn i aldersgruppen 18-23 år har også falt dramatisk, og SSB skriver i tidligere nevnte rapport at den nedadgående tendensen i den yngste gruppen var synlig allerede før 24-årsgrensen for familieetablering ble innført. Med andre ord er det mye som går veldig mye bedre enn tidligere. Utviklingen er positiv. Dessverre er enkelte medier og personer opphengt i tidligere tiders fortellinger om etniske minoriteter, så det blir nødvendig å minne om at man ikke må se skogen for bare trær.
