Når jeg på nettstedet Document.no leser tittelen: «Islam – i strid med 8 norske lover» får jeg med en gang følelsen av at forfatteren virkelig tror han har forstått versene i Koranen og beretningene fra de mest kjente hadith-bøkene til den grad at han kan tolke dem og dømme dem. Virkeligheten er at forfatter Dag T. Elgvin har bommet stygt. Islam – ifølge Dag T. Elgvin – er i strid med norske lover.
Dom på tynt grunnlag
Forfatteren starter altså med et åpent spørsmål om hvorfor norske myndigheter har registrert 241 islamske trossamfunn, ettersom islam – ifølge han selv – strider med loven om trossamfunn §13, men akkurat der bør enhver leser stoppe opp og tenke: «Hvorfor går forfatteren kun ut imot islamske trossamfunn?» Det er nemlig slik at metoden forfatteren har brukt for å bevise sine påstander, like gjerne kunne ha vært brukt mot andre trossamfunn. Jeg kan også gå dypere inn i ethvert trossamfunns religiøse tekster og dytte frem forskjellige vers for så å tolke de ut av mening og kontekst, og deretter dømme trossamfunnet som ulovlig. Alle kan gjøre dette, men dette betyr ikke at man har rett, bare at man har dømt på feil grunnlag.
Skulle man ha brukt denne metoden for å dømme om et trossamfunn skal få lov til å bli registrert i Norge kunne man i samme slengen dømt alle kristne trossamfunn, alle jødiske trossamfunn, alle hinduistiske, buddhistiske og sikhiske trossamfunn, fordi man alltid vil finne elementer ved disse religioners hellige kilder som kan tolkes som at de går imot det norske lovverket. Det er nemlig veldig enkelt å stå på utsiden av en religion – med begrenset kunnskap – og dømme den som stygg og farlig. Jeg vil gjerne oppfordre Dag T. Elgvin til å plukke opp Bibelen og dømme den etter samme metode, da vil han mest trolig ende opp med enda flere enn åtte lovovertredelser.
Ingen religionsfrihet for kongefamilien
Ifølge hans tolkning så må muslimene adlyde kun muslimer, ingen andre. Han viser til Koranvers 4:59 «Å troende! Adlyd Allah, og adlyd Sendebudet og dem blant dere som har autoritet.» og han legger til: «‘Dem blant dere’ = muslimer, ikke andre.» Som han kun har tatt fra sitt eget hode, men i virkeligheten har islam tillatt muslimer å adlyde andre også, så lenge man ikke må gjøre noe som islam forbyr, eller avstå fra noe som islam påbyr. I denne fatwaen forklares dette grundig: «Vi muslimer som bor i Vesten, har på samme måte en pakt med den staten vi bor i. Pakten vi inngår er gjennom vår oppholdstillatelse eller visum, og lignende dokumenter som understreker en avtale. Denne pakten er vi muslimer forpliktet til å overholde. Profeten (fred være med ham) har nevnt at en muslim overholder sine løfter.»
Elgvin skriver at: «Grunnlovens regler for statsoverhodet og de tre statsmaktene har ikke noen preferanse for folk av én bestemt religion.» Han glemmer å nevne at ifølge den norske grunnloven §4 så må kongen vedkjenne seg den Evangelisk-Lutherske religionen. Definisjonen av ‘vedkjenne seg’ er da å «erkjenne riktigheten av innholdet i et dokument» (Fra Store Norske Leksikon), og de andre paragrafene, blant annet §6 sier: «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve, og barnet må vere født i lovleg ekteskap.»Altså finnes det ingen religionsfrihet for hvem enn som arver tronen. Hvorfor nevnte ikke Elgvin dette? Hvor er kongefamiliens religionsfrihet?
Før man kan dømme, må man forstå kontekst
Han refererer også til en norsk oversettelse av Koranen utgitt av Norsk Muslimsk Kunst- og Kultur-Forening (NMKKF) og nevner samtidig at han har brukt ord fra andre oversettelser for å «lette forståelsen». Det ser mer ut som en forvrengning av versene ettersom han legger til sine egne forklaringer ved siden av dem, forklaringer som ikke samsvarer med hvordan muslimske lærde gjennom historien har tolket versene. Denne presentasjonen av Koranens vers virker definitivt svært forvirrende for de som ikke er vant til å lese Koranen. Jeg kan med en gang påpeke et eksempel på hvorfor Elgvin ikke er i stand til å oversette, tolke og forklare islamske skrifter. Han innførte denne teksten i kronikken sin:
Sahih Muslim 4:1039 «Aisa sa [til Muhammad]: ‘Du har gjort oss lik med hunder og rævhøl!’»
For meg så ser det med en gang ut som om Elgvin har lest en engelsk oversettelse av denne beretningen og ikke forstått at ordet «asses» ikke betyr rævhøl, men esler. Leser man den originale arabiske teksten så vil man med en gang forstå at det er snakk om esler, ikke rævhull. Leser man beretningen i kontekst, viser det seg også at det i det samme sitatet ikke er snakk om en rolle som kvinner ble tildelt, slik han prøver å fremstille det:
Aisha berettet: «Det som annullerer bønnen (om de passerer foran den som ber) ble nevnt for meg (og de var): En hund, et esel og en kvinne. Jeg svarte: “Du har sammenlignet oss (kvinner) med esler og hunder. Ved Allah! Jeg så Profeten be mens jeg pleide å ligge i sengen min mellom han og qibla (bønneretningen). Når jeg trengte noe, mislikte jeg å sitte der og forstyrre profeten. Så jeg gled bort ved siden av føttene hans.”» (Sahih Bukhari 1:9:493)
Man vil også legge merke til at Aisha ikke snakket til Profeten ﷺ i det hele tatt slik Elgvin fremstiller det. Så for hvilken grunn – annet enn å spre misforståelser – presenterer han det slik?
Alle religioner sine følgere som eksemplariske
Basert på sin svake forståelse har forfatter Elgvin altså kommet til den konklusjonen at islam og menneskerettsloven motstrider hverandre fordi islamsk lære setter muslimer over ikke-muslimer, da lurer jeg først og fremst på hva han mener med dette. Det er nemlig slik at når det er vers i Koranen som beskriver muslimers status som høyere eller bedre enn noen andres status, så er det snakk om hva slags status disse menneskene har i en religiøs kontekst.
Hvorfor går forfatteren kun ut imot islamske trossamfunn?
Disse menneskene som det snakkes om i Koranen er disse som er muslimer i praksis, ikke de som kun er muslimer ved navn, det er da snakk om mennesker som er på sitt aller høyeste moralsk sett, det er snakk om mennesker som er gudsbevisste, rettferdige og ærlige. De som overholder de fem daglige bønnene og strever etter å gjøre gode gjerninger, de som altså er muslimer i ordets rette forstand. Når Koranens vers lyder: «Dere [muslimene] er det beste folk som er blitt bragt frem for menneskeheten», er det viktig å forstå hvorfor. Leser man videre, ser man at det står: «Dere påbyr det rette og forbyr det urette og tror på Allah.» Så det er enkelt å se at det settes noen krav her. Som det står i den kjente korankommentatoren Ibn Kathirs tafsir (tolkning):
«Derfor vil den blant oss fra denne Ummah (nasjonen) som tilegner seg disse egenskapene, ha en del av denne lovprisingen.»
Altså kan ikke hvem som helst gå under definisjonen det er snakk om når det er snakk om «det beste folket», det er ikke snakk om det å være muslim ved navn, men det å være muslim i praksis. Det er jo en selvfølge at en religions hovedkilde til kunnskap og viten anser følgerne av denne kunnskapen som det beste folket. Akkurat som Bibelen anser følgerne av Bibelen som de beste og som de eneste som vil oppnå frelse. Det er ikke snakk om menneskeverd, men om hvem som er de beste i en religiøs kontekst, hvem som er de beste i henhold til den bestemte religionens bud, så dette er en dom som vil avklares i etterlivet.
Kontekst sentralt for forståelsen
Det er tydelig at Elgvin ikke har studert historien bak Koranens åpenbaring gjennom 23 år, de versene han tolker som en oppfordring til drap, tortur, krig og lignede har detaljerte historier bak seg og er situasjonsbetinget. Det Elgvin tolker som motsetninger mellom Mekka-perioden og Medina-perioden er ikke to forskjellige versjoner av islam, men det er islam under to forskjellige omstendigheter. Det er riktig som han sier at muslimer var en minoritet under Mekka og regjerte i Medina, men ikke at de Medina-versene han snakker om – som historisk sett ble åpenbart grunnet trusler og angrep fra samtidens ikke-muslimer – skal innføres så lenge muslimene er en majoritet. Om muslimer er en majoritet i et land, og det er fredstid, så er det ikke slik at vers relatert til krigssituasjoner blir praktisert.
Versene som Elgvin snakker om gjelder altså ikke i fredstid, men i krigstid. De kom på grunn av utvendige krefter som ville utslette islam og muslimene. Ikke fordi muslimene var en majoritet i byen de befant seg i. Versene som kom før handlet om toleranse og tålmodighet, når muslimene ble torturert, drept og jaget i stadig større omfang, kom verset som tillot muslimene å krige tilbake. «Og kjemp (i selvforsvar) for Allahs sak mot dem som kjemper mot dere. Men ikke overtre grensen! Sannelig, Allah liker ikke dem som overtrer grensene.» (Koranen 2:190)
Det er ikke vanskelig å forstå ut ifra dette verset at muslimene som levde under profeten Muhammed ﷺ sin tid ble presset inn i krig, det var ikke noe de selv ville, men med en gang forfølgelsene og truslene opphørte, gikk de tilbake til den tålmodige og tolerante væremåten som ble satt som en standard for dem. Hadde det ikke vært for ikke-muslimenes aggressive atferd så hadde det ikke fantes noen «Medina-periode» ettersom det var forfølgelsen av muslimene som i utgangspunktet gjorde at de flyktet til Medina!
Misforståelser aksepteres, å frivillig presentere det som sannhet aksepteres ikke.
Det er ingen tvil om at det å lese islamske skrifter fort kan føre til misforståelser, men det er da man skal søke videre kunnskap fra de som har evnen til å tolke de opprinnelige arabiske tekstene. Koranen finnes kun på arabisk. Alt annet er kun oversettelser som fort kan misforstås som vi har sett fra Elgvin sin side. Jeg håper inderlig det er misforståelser fra Elgvin sin side og ikke at han aktivt velger å mistolke vers og beretninger for å deretter dømme religionen som ulovlig, for dette vil kun skape et feilaktig syn på islam, hat mot muslimer og unødvendig konflikt i samfunnet.
