Jeg er bekymret for økt høyreekstremisme, men også for islamismen.
Mila-saken i Frankrike er et ferskt eksempel på islamismens radikaliserende påvirkning i Vesten. Samfunnsdebattant Kjetil Rolness forsvarte 16-åringen Milas rett til sinte utbrudd mot religion, herunder hennes mye profilerte uttalelse «La religion est de la merde» (‘Religion er noe drit’). Og dette forsvaret fra Rolness er, i kampen mot ekstremisme, viktig, både pedagogisk og samfunnsmessig.
Mila må få ytre sin sterke mening mot religion akkurat som religiøse må få lov til å misjonere og praktisere uten å møte trusler og vold. Mila ble i etterkant drapstruet, hetset og trakassert. Hun må beskyttes og få støtte fordi denne saken er et symptom på et mye større samfunnsproblem som også muslimer trenger hjelp med å håndtere.
Islam ukritisk normalisert i Vesten
Det er veldig trist og skremmende å se vestlige muslimer bli radikalisert fordi vi ikke har tatt tidlig nok tak i islamistisk propaganda. Denne religionsbaserte fascismen er det viktig å stå samlet imot, og politikere må gå frem som rollemodeller. Forebyggingen har dog et betydelig etterslep. Vi er mange humanister og ateister fra muslimske land som har sett den mangeårige negative utviklingen og vært bekymret, men vår kompetanse har ikke blitt brukt i tilstrekkelig grad.
Jeg har bakgrunn fra Pakistan hvor ytringsfriheten er sterkt begrenset på grunn av islamisering av landet de siste 50 årene. Dette skjedde med god hjelp fra USA og Saudi Arabia under krigen mot Sovjet i Afghanistan på 1980 tallet. Fanatisme, jihadisme og en dødskult ble hentet frem fra glemselen og islamofascistiske grupper ble støttet slik at modernismen og toleransen ble reversert.
Dette var et katastrofalt svik mot den pakistanske befolkningen som allerede var i en drakamp mellom religiøs-sosial konservatisme, modernisme og korrupsjon. Moderate, liberale muslimer og ateister ble tatt som gisler, og fikk munnkurv gjennom blasfemilover, noe NRK2 har dokumentert på en flott måte.
Jeg mener både Raja og Skei Grande bør bruke muligheten til å markere seg med støtte til Mila
Den religiøse, fascistiske vekkelsen i land som Iran, Saudi Arabia og den som foregikk gjennom Det muslimske brorskapet i Egypt, hadde dog allerede startet uavhengig av krigen i Afghanistan, og fikk også negativ innvirkning på vestlige muslimer. Islam ble ukritisk forsøkt normalisert i Vesten under dekke av religionsfrihet og at religionen ofte inntok en offerrolle.
Antiliberal propaganda
De ulike islamistiske land koblet religion til identitet og ære slik at de også kunne vinne oppslutning gjennom å konkurrere internt om hvem som var de beste forsvarere av islam. «Oss-mot-dem»-tenkning ble fundamentet både internt, og gjennom å sette islam opp mot Vesten. Muslimer ble «groomet» ved å preke om dem som en utvalgt gruppe, og Koranen ble igjen presentert som feilfri og som ord kommende direkte fra Gud.
Samme æreskodeks som brukes for å kontrollere kvinners seksualitet ble brukt mot blasfemi, ved å ha dødsstraff i loven mot blasfemi, og vold og trusler mot blasfemikere ble normalisert. Asia Bibi-saken i Pakistan og Raif Badawi-saken i Saudi Arabia er eksempler blant mange saker.
Patriarkatet, mannssjåvinismen og negativ sosial kontroll ble forsterket via islams sterke fokus på forbud mot utenomekteskapelig seksualitet. Det ser vi også i form av økt tildekking av muslimske kvinner for å flagge at de kvinnene er rene og seksuelt avholdende.
Ateismen og annerledestroende ble dehumanisert. Liberale som meg ble sett på som forrædere. Et flerkulturelt samfunn med sekularisme, ytringsfrihet, feminisme og livssynsfrihet ble foraktet og presentert som fiende av islam og muslimer. Dette er typiske kjennetegn på fascistisk, antiliberal propaganda og hatprat.
Få med oss ateister og islamkritikere i forebyggingen
Islamistisk propaganda er like farlig som høyreekstrem propaganda, om ikke farligere, fordi islamister har tilgang til de unge ved å være representert i flere mainstream-moskeer. Og dette med sterkt fokus på å etablere flere moskeer. Deres propaganda bidrar til å skape sinte, identitetsforvirrede muslimske unge og voksne. Dette bør politikere ta på alvor, og muslimer må beskyttes mot islamisters propaganda og manglende kritisk tenkning.
Jeg kan ikke se at kunnskaps- og integreringsminister fra Venstre, Trine Skei Grande, tidligere har utfordret det muslimske samfunnet rundt moskeene på dette. Det er aldri for sent. Kulturminister Abid Raja har derimot snakket tydelig for retten til å kritisere religiøs politisk makt, også gjennom karikaturtegninger og blasfemi. Han har forandret seg mye og kjenner nå norsk kultur med individuelle rettigheter, ytringsfrihet og likestilling like godt som noen annen nordmann.
Raja og Grande må få med oss ateister og islamismekritikere fra muslimske land på laget for å forebygge antiliberale og bokstavtro religiøse miljøer. Vi kjenner utfordringene og kan bidra med toleranse og kritisk tenkning mot ekstremisme. Jeg mener både Raja og Skei Grande bør bruke muligheten til å markere seg med støtte til Mila. De bør gå frem som rollemodeller mot islamisters fremmedgjøring, vold og trusler, fordi unge muslimer trenger gode rollemodeller som et tiltak mot fremmedgjøring og radikalisering.
Den antiliberale islamismen, konspirasjonsteoriene og fiendtligheten er i grunnen lik hatet mot det liberale, flerkulturelle samfunnet som kostet oss 77 liv den 22. juli. Fascismen og fiendtligheten mot mangfold og toleranse er den samme. Derfor må vi bekjempe de to spøkelsene som nå går gjennom Europa i form av islamistisk fascisme og høyreekstrem fascisme.