Vi som er barn av innvandrerforeldre har fått alle muligheter – på lik linje med etniske norske barn, til å bli noe, til å utdanne oss og til å oppfylle våre drømmer! Selv om det ikke alltid har vært enkelt, så er vi fortsatt takknemlig for at vi er nordmenn. Vi føler oss som nordmenn, men det er ikke nødvendigvis slik vi blir oppfattet av alle, eller?
«Hvor kommer du egentlig fra?»
Min visjon for Norge er at vi en dag skal slutte å sette merkelapper på folk på bakgrunn av deres bakgrunn, legning og tro. Det er fortsatt slik i Norge anno 2020 at «hvor kommer du opprinnelig fra?» er et spørsmål som ansees nødvendig å stille, men skal det være slik?
Det er fortsatt slik i Norge anno 2020 at «hvor kommer du opprinnelig fra?» er et spørsmål som ansees nødvendig å stille
Norsk forskning viser at 27% av unge norske med min bakgrunn opplever å bli etnisk diskriminert i forbindelse med ansettelsesprosess i norsk arbeidsliv – dette til tross for at de er født i Norge og har norsk skolegang. Ali og Aisha har 25% mindre sjanse for å få seg en jobb sammenlignet med sine klassekamerater Ola og Kari. Er det akseptabelt? Vår integreringspolitikk må handle mer om slike forhold enn alene fokus på å bekjempe patriarkalsk kultur blant enkelte i minoritetsmiljøene.
Evig innvandrer – ikke rettferdig
Et hjertesukk er at SSB fortsatt kategoriserer disse unge som innvandrere fordi enten en eller begge foreldrene har innvandret til Norge – det er ufortjent og urettferdig at tilhørigheten til deres fødeland, Norge blir brutt. Når innvandrere stadig vekk blir stigmatisert i samfunnsdebatten, sier det seg selv at innpass i arbeidslivet blir vanskelig.
