Spaltist i Utrop.
- Slutt å utnytte minoriteter i produktmarkedsføring! - 20.05.2020
- Mohammed steker ikke pinnebrød i peisen - 20.04.2020
- Krekar-saken: Vi kan ikke deportere folk vi ikke liker - 15.03.2020
1,8 millioner muslimer i arbeidsleire. Tortur, trakassering og vilkårlige fengslinger. Hjernevask for å fjerne religiøse tanker og innprente lojalitet til myndighetenes stadig mer diktatoriske regime. Hvordan kan vi la dette skje? Og på hvilken måte angår dette oss her i landet?
La meg aller først klargjøre mitt eget, ateistiske standpunkt. Som ateist har jeg talløse ganger levert kritikk mot religiøs praksis innenfor alle religioner. Men det betyr ikke at jeg ønsker å utrydde religion. Et samfunn uten religion er utenkelig, det grunnleggende må være religionsfriheten: friheten til å tro, og friheten til å ikke tro. Uten en slik frihet vil samfunnet svikte sine borgeres krav til frihet.
Da Kina fikk et kommunistisk styresett, bekjempet Mao og hans våpendragere religionen, men klarte selvsagt ikke å utrydde den, hverken konfusianismen, kristendommen, eller buddhismen.
I dag er den kinesiske regjeringen fremdeles inne på en meget farlig vei, ved sin brutale og forkastelige undertrykkelse av uighurene. For hva er egentlig konsekvensene?
Kina er om ikke lenge verdens mektigste stormakt, både økonomisk og politisk. Det medfører at en rekke land ser gjennom fingrene med en undertrykkelsespraksis som på mange måter kan sammenlignes med Nazi-Tysklands. Hitler startet ikke med henrettelser av jøder. Det kom etterhvert, fordi man ikke så faretegnene. Og hva er disse faretegnene?
Jo, det er nettopp for eksempel Norges pinlige holdning overfor Kina. Dalai Lamas besøk sammenfalt med en periode da Norge var i Kinas fryseboks på grunn av vår utdeling av Nobels fredspris til en kinesisk dissident. Dalai Lama ble smuglet inn bakveien til Stortinget for ikke å provosere de kinesiske fyrstene. Men hvorfor?
Moral er, som kjent, lett oppløselig i penger
Norge har sin oppdrettslaks å selge – og det er omtrent hele forklaringen. Moral er, som kjent, lett oppløselig i penger. Vi skal nå altså overse Kinas brutale diktatoriske metoder og holde kjeft om at millioner sitter i arbeidsleir fordi de er på kollisjonskurs med den kinesiske vulgærkommunismen. Er det vårt demokrati verdig? Og hva forteller det de muslimer som lever og bor her i landet?
Jo, at når alt kommer til alt, er de mindre verdt enn oppdrettslaksen vår. Det er hva regjeringen signaliserer. Vår utenriksminister Søreide er dyktig, men det er liten grunn til å tro at hun vil holde frihetsfanen høyt overfor Kina. Slik har det vært ganske lenge, men når skal det ta slutt? Skal vi vente med å reagere til undertrykkelsen blir enda hardere, om ett år, fem år, ti år?
Det norske samfunnets liberalitet må bygge på noen grunnleggende verdier. Å mige diktaturer opp etter ryggen er nettopp hva som uthuler denne liberaliteten, dag for dag. En iskald pragmatisme ville alltid være liberaliteten og frihetens fiende – og den fører oss på fullstendig ville og farlige veier.
Hvis vi, som bor i et av verdens mest vellykkede demokratier, ser en annen vei fordi vår handelspartner behandler en religiøs grupper som skadedyr, er det ikke så veldig stor forskjell på oss og Nazi-Tyskland. Holdningen er jo den samme: Disse menneskene kan vi undertrykke, og så er det «business as usual».
Enkelt sagt bør vi si rett ut til Kina: Dette er utålelig, og vi ønsker ikke lenger dere som handelspartner, hvis ikke det kommer en endring. Så får vi finne nye markeder. Jeg vill oppfordre alle til å gi sin stemme for å sette lys på dette utålelige faktum. Og særlig muslimske organisasjoner. Det er også dere dette handler om.
Solidaritet er et ord som har gått av moten i det markedsstyrte landet vi bor i, men hvis den forsvinner, er vi alle ille ute. For den som aldri forstår hva solidaritet er, og utøver den når andre er truet, vil heller ikke få solidaritet selv. Og en dag er det du som trenger den.
