Foto: Ram Gupta
24. januar var ikke Abid Raja alene om å felle en tåre eller to. Det var en stor dag for Raja personlig, men det var også en stor dag for alle som identifiserer seg med han. Barn av innvandrere, barn av arbeiderklassen, de som trosser alle odds, som alltid kjemper i motbakke. Og endelig var også Raja «God nok for Norge», som Maryam Iqbal Tahir skrev i aftenposten.
Kulturfeltet arena for sosialisering og integrering
Men nå begynner arbeidet. Nå skal politikken gjennomføres, og hvis det er slik at det faktisk har noe å si hvem som er sittende statsråd, ja da har nyslått kultur- og likestillingsminister Raja litt av hvert å gjøre. Riktignok skal den gjenværende regjeringen fortsatt styre på Granavolden-plattformen, men det må da bli litt andre boller nå som Fremskrittspartiet er ute av regjering.
Gjennom kunst og kultur skapes og fortelles historien om oss, som nasjon og folk, og alle barn og ungdom i Norge må få ta del i den historien
Utfordringene vil ikke la vente på seg, og ganske mye av politikken ligger vel fast, må vi anta. Men jeg har likevel noen utfordringer til kulturminister Raja. Stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur må ha et sterkt fokus på de barna og ungdommene som ikke får oppleve kultur, utenom det de kanskje får være en del av gjennom skolen. Kulturfeltet er en arena for sosialisering og integrering. Gjennom kunst og kultur skapes og fortelles historien om oss, som nasjon og folk, og alle barn og ungdom i Norge må få ta del i den historien. Her må kulturfeltet og kulturdepartementet bidra med sitt til den store integreringsdugnaden regjeringen så varmt snakker om.
Mange kompetente mennesker med mangfoldig bakgrunn i Norge
Raja har flere ganger blitt kalt en fargeklatt, og det kan kanskje være en fordel i kultur-Norge, for der er det hvitere enn blekemiddel. Han vil nok møte tungetale fra parnasset, men mitt råd vil være å ikke høre på. Eventuelt kan Raja si at han ikke skjønner bæret av hva de sier. En start kan være hjemme i sitt eget departement. Det er utallige råd, styrer og utvalg som ligger under kulturdepartementet. Alle disse skal ha styreledere og medlemmer. Det er ingen hemmelighet at kulturdepartementet kan være flinkere til gjøre kulturinstitusjonenes styrer, råd og utvalg mer mangfoldige. Ikke for å sette farge på styrene, men fordi det finnes så mange kompetente mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn i Norge, at det vil være dumt, faktisk et tap for Norge, å ikke anerkjenne og nyttiggjøre seg av den kunnskapen og kompetansen de har. Det er, for å si det slik, mange flere som er gode nok for Norge, vi må bare evne å se det. Nå tror jeg vel ikke at Raja skal sette i gang storstilt utskifting av råds- og styremedlemmer, men tida er overmoden for å i alle fall blir mer bevisst og starte et større arbeid med å finne og rekruttere. Det kan og bør kulturministeren løfte frem som en prioritert oppgave for kulturdepartementet i tida framover.
Nødvendig omkamp mot HRS
Til slutt må vi snakke om elefanten i rommet. Den bærer tre bokstaver, HRS. I flere omganger har det vært diskusjon om Human Rights Service og den økonomiske statsstøtten de i flere år har fått fra regjering etter regjering. Raja har selv sagt at Venstre er imot støtte til HRS, senest i oktober 2019. Tidligere har man tapt den kampen, men nå er tida inne for en omkamp. Det kan ikke være slik at regjeringen på den ene siden snakker varmt om mangfold og inkludering, men samtidig gir millioner av kroner til en nettside som sprer konspirasjonsteorier. Det er litt av et paradoks at den samme regjeringen la fram en strategi mot hatefulle ytringer i 2016. Tør jeg minne om at ett av målene var at regjeringen vil «Arbeide for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer»? Tiltaket kan umulig ha vært å finansiere HRS.
Dette er bare noen av utfordringene som står og venter på kulturminister Abid Raja, spørsmålet er; whatcha gonna do kulturminister?
