Foto: Illustrasjon av Firuz Kutal
- Det historiske overgrepet - 26.02.2020
La oss bruke vår fantasi: Hva om Erna Solberg (H) hadde sendt beskjed til Riksadvokaten om at en politiker hadde fått for hard eller for mild straff? I Norge ville det blitt ramaskrik mot et slikt overtramp – som er i strid med en konstitusjonell grunnpilar, fordelingen av makt og roller i statsstyret.
Statsadvokater og dommere skal være selvstendige og følge lovene, ikke kunne brukes politisk til å kaste kritikere i mørke fangehull, slik eneveldige fyrster gjorde i middelalderen. Hva så om Solberg hadde ringt til statsminister Skvernelis i Litauen og bedt ham gå på tv og fortelle verden at Litauen starter en etterforskning av Jonas Gahr Støre (Ap)? Og deretter hadde stått i Stortinget og hevdet at dette var helt i orden? Vi ser det alle, dette er en vill fantasiverden.
Fire nasjoner sammen om å knuse journalist
Men ikke for Julian Assange. For ham er vilkårlig politisk rettsforfølgelse blodig virkelighet: Sveriges aktorer jukser med fabrikkerte voldtektsanklager. Britiske aktorer presser i en privat e-post svenske kolleger til å opprettholde anklagene: «Dere våger ikke å trekke arrestordren.» Ecuador lar seg presse til å direkteoverføre til CIA lyd- og filmopptak av Assange i ambassaden, av alt han foretar seg, døgnet rundt. Ecuador bryter asylretten, åpner dørene og lar britisk politi ta Assange, og CIA ta hans papirer og datautstyr.
Det lar seg knapt fatte hvor uhørt og uhyrlig misbruk av myndighet som her er begått. Heldigvis har FN en rapportør om tortur, Nils Melzer, som kan svensk, og har kunnet se jukset hos svensk politi, og har med enestående styrke fordømt at fire nasjoner har gått sammen om å knuse en journalist for hans enestående avsløringer – som grundig vist i Klassekampens artikkelserie, inkludert intervjuet med Melzer 20. februar.
Tilbake til middelalderen
Julian Assange har ikke gjort annet enn det vi alle bør gjøre, prøve å stanse stater som begår krigsforbrytelser. Han har med sin ekstraordinære begavelse i datateknologi utført banebrytende gravejournalistikk med enestående resultater og betydning: avslørt grove statsforbrytelser.
Supermakten USA har ikke villet straffe landets egne krigsforbrytere og rette opp sin politikk – i stedet er hundrevis av personer satt i arbeid med å forfølge varsleren Assange og gjøre det klart for alle, især journalister, at enhver som avdekker USAs militære forbrytelser vil bli forfulgt til verdens og livets ende. Dermed er middelalderen tilbake. Rettsvesenet brukes igjen politisk. Verre enn noen gang. Nå er det ikke sin egen fyrste man skal frykte, men et fordekt samspill mellom hemmelige tjenester i hele den vestlige verden.
For Assange er vilkårlig politisk rettsforfølgelse blodig virkelighet
Rettsinstanser over hele verden blir overstyrt i saker som har med militære og nasjonale interesser å gjøre. USA misbruker makt, som fyrstene i middelalderen, åpent, helt uten skam. Det er det vi nettopp har sett i riksrettsforhandlingene i USA. Trump var anklaget for å ha opptrådt unfair mot en utfordrer i neste valg. Dette ble dekket av verdenspressen som et internt amerikansk anliggende.
Rettsvesenet sårbart for geopolitisk utpressing
Også for sløve norske medier var dette et indrepolitisk amerikansk tema. Fattet de ikke hva saken betydde for oss som bor i Norge?
Er norsk presse så USA-tro at den anser det som selvsagt og helt i orden at USA presser andre lands politiske ledere til å bruke sine rettsapparater slik USA ønsker? Hva blir følgen av dette for rettsinstansers selvstendighet og integritet, og også rettssikkerhet og menneskerettigheter, i hele verden? Assange er det fremste og verste eksempelet – hittil.
Heldigvis – vi er med i Nato, vil mange tenke. USA er vår fremste venn, dette rammer ikke oss. Men britene, som ofrer alle prinsipper for å hjelpe USA mot Assange, er ikke de også med i Nato? Og bøyer Sverige seg fordi landet håper å bli medlem? Julian Assange-saken er en ekstremt grov og klar illustrasjon på at middelalderen er tilbake og et rystende varsel om hva verden har i vente.
Vi som bor i Norge, vår regjering, våre rettsinstanser, medier, bør tenke grundig over hvor robust vårt rettsvesen er overfor geopolitisk utpresning.
Overgrep av historiske dimensjoner
Assange fortjener takk og belønning – gjerne en nobelpris. Som jurist har jeg tolket Nobels vilje. For noen dager siden annonserte vi i Nobel Peace Prize Watch ham som egnet for fredsprisen 2020 på en ny Facebook-side. Assange har utfordret overtroen på sikkerhet ved militære midler – det Nobels fredspris skulle handle om – og er hatet av det militær-industrielle kompleks. De må ikke lykkes med sin hevn.
En utlevering til USA vil være et overgrep av historiske dimensjoner og innvarsle slutten på sivilisert rettsorden slik vi kjenner den.
[Denne teksten ble første gang publisert i Klassekampen den 22. februar 2020, og republiseres i Utrop med forfatterens tillatelse]
