Foto: (Faksimile, Utrop 19.02.2020)
Hilde Barstad, statssekretær i Justisdepartementet, svarer den 19. februar på mitt innlegg i Utrop, der jeg utfordrer den nye regjeringen til å hente barn uten omsorgspersoner fra greske øyer. I sitt svar skriver Barstad at regjeringen deler bekymringen for menneskene som sitter i leirene i Hellas, men at utfordringene ikke løses ved overføring av et mindre antall barn til Norge. Videre skriver hun at Norge gir betydelig støtte til Hellas for å bedre situasjonen og at det viktigste er arbeidet for varige og ansvarlige løsninger.
En forutsetning at Norge tar aktivt ansvar – også i Norge
Det er vel og bra at det jobbes for varige og ansvarlige løsninger og at Norge støtter Hellas med både penger, kunnskap og rådgivning. Jeg er enig i at dette er en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor, men mye tyder dessverre på at dette ikke er nok.
Faktisk viser det seg at kun litt over halvparten av EØS-midlene fra forrige programperiode ble benyttet av greske myndigheter, og at store deler derfor er blitt tilbakeført til giverne. Dette skal først og fremst skyldes svak administrativ kapasitet på gresk side. Også midler fra den nye programperioden (2014-2021) skal være tilbakeført Norge.
Jeg stiller meg derfor kritisk til regjeringens tilnærming. Hellas har selv bedt EU-landene om å ta imot 3000 barn uten omsorgspersoner. Der Hellas ber om å bli avlastet, og om at flere land tar sin del av ansvaret, virker Norges svar å være kun penger og rådgivning slik at Hellas skal være i stand til å ta seg av «problemet» på gresk jord. Jeg er uenig og mener utfordringene i Hellas ikke løses med mindre flere land, Norge inkludert, tar sin del av ansvaret.
Flere kommuner står klare til å ta imot barna
Hellas har tidligere fordømt EU for sin handlingslammelse, anklaget dem for manglende solidaritet med Hellas og oppfordret til større grad av ansvarsdeling. Frankrike har imidlertid lovet å ta imot 400 barn, flere delstater i Tyskland har sagt seg villige til å ta seg av noen av barna og nå har også Finland åpnet for å ta imot noen av barna.
Jo mindre vi gjør for disse barna i dag, jo mer vil de koste samfunnet senere
Norge bør delta i dette felles-europeiske samarbeidet, avlaste Hellas og behandle noen asylsøknader her. Bystyret i Trondheim vedtok nylig med stort flertall at de ønsker å ta imot flere enslige mindreårige flyktninger, og ber regjeringen ta imot barn uten omsorgspersoner fra flyktningleirene i Hellas. Det samme har Stavanger og Vågan kommune vedtatt, og i tiden fremover ligger flere lignende forslag på bordet i ulike kommuner.
En framtidsinvestering å hjelpe barna nå
Dermed ville vi tatt ansvar overfor våre europeiske medborgere og samarbeidspartnere, og vi ville tatt ansvar overfor de barna som i dag lever under ekstreme og uverdige forhold på europeisk jord. Det ville utvilsomt ha utgjort en enorm forskjell for dem, som i dag lever i en humanitær krise som tross alt indirekte er vårt ansvar all den tid vi er med på å holde grensene stengt og nekte dem sin grunnleggende rett til å søke asyl.
Har vi mulighet til å støtte disse barna og bedre deres levekårsutvikling tidlig, så er det noe vi bør gjøre. Ifølge barnepsykolog, Katrin G. Brubakk, kan en oppvekst i Moria påvirke og skade hjerneutviklingen til barna for resten av livet. Dette er uansett barn som på sikt skal integreres i Europa og bli en del av vårt samfunn. Jo mindre vi gjør for disse barna i dag, jo mer vil de koste samfunnet senere.
I en slik situasjon bør Norge gå foran og ta imot barn uten omsorgspersoner, vise solidaritet med våre naboer og ikke minst vise at Norge setter barns rettigheter øverst.
Det har vi kapasitet til – vi tar tross alt imot rekordfå asylsøkere og flere mottak står i fare for å bli lagt ned også i år.
