Utsatt for kritikk: Meles Zenawi er president i Etiopia. Han har vært utsatt for sterk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner for undertrykking, blant annet av oromo-folket. Det blir galt av norske myndigheter å forhandle om utlevering til Etiopia i den situasjonen landet nå er i, mener innsender Randi Solbergnes.
Foto: Wikimedia Commons
I Etiopia forverres den politiske situasjonen. Samtidig arbeider Norge med en utleveringsavtale som skal gjøre det mulig å sende etiopiere ut av Norge og tilbake til Etiopia, skriver Randi Solbergnes i dette debattinnlegget.
Randi Solbergnes
Latest posts by Randi Solbergnes (see all)

Humanitet er et begrep som blir mer og mer borte – dessverre. Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer stadig om alvorlige brudd på menneskerettighetene i Etiopia og at den politiske situasjonen har blitt forverret bare siden rundt valget i 2010.

I løpet av 2010 ble det ifølge Amnesty begått alvorlige menneskerettighetsbrudd som drap uten lov og dom, tortur, forskjellige typer overgrep, mishandling av fengslede og tilhengere av opposisjonen utført av sikkerhetsvakter, politi og militære, tilfeldige arrestasjoner og fengsling spesielt av sympatisører, opposisjonsmedlemmer eller opprørsgrupper, administrativ eller rettslig korrupsjon, overdreven maktbruk av sikkerhetsfolk i interne konflikter og mot opprørsoperasjoner.

Menneskerettighetsorganisasjoner advarer
En ny anti-terrorismelov ble godkjent av Meles Zenawi og regjeringen i juli 2010. Den nye loven definerer terroristaktivitet meget nøye. Ifølge Human Rights Watch kan loven bli brukt til å henrette fredelige demonstranter og pålegge dem dødsstraff selv med så små forbrytelser som å forårsake uro på offentlig sted.

Mens norske utlendingsmyndigheter målrettet arbeider videre med utleveringsavtalen, fraråder menneskerettighetsorganisasjoner at personer som har vært politisk aktive i Etiopia skal tvangsreturneres.

En Amnesty-rapport fra 2006 viser blant annet at mistenkte aktivister på nasjonale eller lokale plan, også sivile aktivister og journalister som hadde kritisert regjeringen, som hadde flyktet fra landet etter å ha opplevd eller å ha blitt truet med brudd på menneskerettighetene, kunne risikere og bli dømt til å bli plassert på udefinert sted, mulig tortur eller dårlig behandling, urettferdig rettssak eller henrettelse med eller uten rettslig dom, hvis de ble sendt tilbake til Etiopia.

Hva vet norske myndigheter?
Dette nekter norske utlendingsmyndigheter å forholde seg til. “De skal ut med første fly”, sa Pål Lønseth, da han fortalte det norske folk at nå hadde Etiopia gitt signaler om at de ville gå med på en utleveringsavtale. Nyheten utløste panikk, frykt og enda mer håpløshet blandt etioperne. Etter tjue år år kom dette som et stort sjokk, Meles Zenawi har sagt at han ikke vil ta tilbake etiopere som ikke frivillig vil returnere.

Norske utlendingsmyndigheter sier at det ikke er farlig å returnere til Etiopia og at det ikke foreligger rapporter som tyder på at noe alvorlig har skjedd med de som til nå har returnert. Har de undersøkt dette nærmere? Jeg stoler på at menneskerettsorganisasjoner og etiopiaspesialister vet hva de snakker om, de anbefaler ikke å tvangsreturnere politisk aktive mennesker til Etiopia.

Sjansespill
Det australske utenriksdepartementet (DFAT) slo i 2008 fast at det ville være veldig vanskelig å vurdere hvilken trussel en som før hadde vært politisk aktiv ville være når personen returnerte til Etiopia. “Nøkkelspørsmålet ville være om, eller ikke, etiopiske myndigheter ville se denne personen som en reell trussel”.

Men regjeringen og utlendingsmyndighetene velger å fortsette sitt sjansespill.

Mange av dem som har fått endelig avslag, er personer som har vært gjennom fengsling, tortur, massevoldtekter og andre umenneskelige påkjenninger som de måtte flykte fra. Etter det har de vært her i landet i opptil atten år etter endelig avslag, uten rettigheter, og håpet om en framtid i et trygt land er også tatt fra dem. Noen av dem sier at den verste torturen ikke var den de fikk i Etiopia, den verste torturen er den de får her i Norge ved ikke å bli trodd på av UNE og attpåtil må leve i konstant angst for å bli tvangsreturnert til et høyst usikkert Etiopia.

En etiopier sa at hvis Norge betalte han en million kroner for å returnere frivillig så var han ikke interessert, hvis det ble tvangsutsendelse så ville han heller ta livet sitt.

“Vi er mennesker, ikke dyr”
Alle uttalelsene sier mye om hvilken desperat og håpløs situasjon etiopierne befinner seg i. De kom for beskyttelse, men hva har Norge gitt dem så langt?

Human Rights Watch (2010-2011) dokumenterte nylig bruken av tortur mot personer som er kritiske til regjeringen, for eksempel studenter, fredelige demonstranter og medlemmer av politiske opposisjonsgrupper. Det samme skjer også med personer som “antas” å være i opposisjon til regjeringen, altså helt tilfeldige mennesker.

Det er stor risiko for at etiopiere som har vært politisk aktive i Etiopia blir forfulgt hvis de blir tvangsreturnert. Dette vet norske utlendingsmyndigheter meget godt, men de vil ikke vedgå det, for da bryter de menneskerettigheter de selv har skrevet under på, nemlig at “ingen skal sendes tilbake til forfølgelse og tortur”.

Et av de verste i verden
Nå er det på tide at regjeringen og utlendingsmyndighetene åpner øynene for hva som virkelig skjer i den “demokratiske” republikken Etiopia, og snur inhumanitet til humanitet og gir de ureturnerbare etiopierne opphold på humanitært grunnlag gjennom reguleringer som alle andre europeiske land.

Etiopia er et av de verste diktaturene i verden. Når Human Rights Watch intervjuer personer i Etiopia opplever de at disse personene er livredde for å åpne munnen i frykt for eventuelle “represalier”. Nesten alle vet om noen som er blitt bortført til ukjent sted, fengslet, torturert osv, ofte uten grunn og ofte uten lov og dom. Etiopia er et ettparti-regime der tilfeldighetene rår mer enn loven, og dette landet skal etiopierne tvangsreturneres til hvis utleveringsavtalen blir undertegnet.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER