I september skal det velges lokalpolitikere. Disse tusenvis av menneskene skal styre landets skoler, barnehager, primærhelsetilbud, eldreomsorg, lokalveier, parker, byplanlegging og mye mer. Mindre enn tre prosent av kandidatene har etnisk minoritetsbakgrunn. Blant velgerne er innbyggere med minoritetsbakgrunn langt flere. Med andre ord: Etniske minoriteter vil være definitivt underrepresentert i lokaldemokratiets høyborg. Det bør bekymre minoritetene.
Vår deltagelse i den politiske prosessen er faretruende lav. Dette bør bekymre oss. Det er alvorlig fordi lokalpolitikere avgjør mange saker som også angår minoritetene.
Verst for innvandrerbarn
For eksempel vil Frp innføre årsavgift på bruk av bibliotek i Oslo. En familie med tre barn og to voksne vil måtte betale opptil kroner 1500 pr år for bruk av bibliotek. Dette vil svi for alle, men vil gå langt hardere utover Osloborgere med minoritetsbakgrunn. Vi vet at de har dårligere økonomi enn andre, de har færre bøker hjemme, og barna deres bruker bibliotekene i langt større grad enn andre. En slik avgift kan påvirke våre barns kontakt med bøker og på lengre sikt deres fremtid.
Velferden avgjøres i kommunen
I et demokrati ligger ubegrenset makt og innflytelse i politiske organer. I Norge produseres mesteparten av velferden i bydelsutvalgene, kommunestyrene og fylkestingene. Her legger folkevalgte viktige prioriteringer; skal en ny skole bygges på bekostning av et kulturhus, hvor mye skal en SFO-plass koste, skal det serveres varm mat i barnehagene, når skal de eldre komme på sykehjem og hvem skal gi dem omsorg, hvor høy skal sosialhjelpssatsen være i kommunen! Alt dette og mye mer bestemmes og avgjøres av lokalpolitikerne. De bestemmer ikke bare over vår hverdag, de former faktisk vår og våre barns fremtid.
Hvem forvalter våre penger?
Ser vi minoriteter omfanget av makt og innflytelse her? Ser vi faren ved ikke å være med på å bestemme hvem som skal forvalte milliarder av våre kroner? I vår privatøkonomi overlater vi ikke forvaltningen av 100 kroner til en som ikke kan forvalte. I vår felles økonomi er altfor mange ikke bekymret over at milliarder av kroner skal forvaltes av mennesker vi enten ikke har tillit til, eller vi er grunnleggende uenige med.
Ta ansvar for egen fremtid
I et demokrati forventes det at alle bidrar og tar ansvar for sin egen hverdag og fremtid. Minoritetene må snarest mulig forstå hva som står på spill. Det koster oss ingenting å avgi vår stemme. Men det koster mer enn vi vet ikke å gjøre det. Vi må ta ansvar for vår egen fremtid. Første anledning er 12. september!
