emancipation, eurythmics, feminism
– Vold og overgrep er ofte skjult, eller holdes skjult bevisst, og er ofte knyttet til skam og skyld, skriver Shaista Basit.
Foto: Pixbay
Ett av seks voldslovbrudd gjaldt mishandling av kvinner i nære relasjoner. Kontinuerlig arbeid med selvrespekten legger et viktig grunnlag i moderne kvinnekamp, skriver Shaista Basit.
Shaista Basit

«Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem».

Dette utsagnet sto høyt på agendaen under Den internasjonale kvinnedagen, 8.mars, i København i 1910. Dagen bar navnet Den annen internasjonale sosialistiske kvinnekongress. 

Formålet var primært at 8. mars skulle være en dag som satte  søkelys på kvinnestemmeretten (jfr. kvinnebevegelsen). Dette initiativet ble tatt av Clara Zetkin, en tysk feministisk sosialdemokrat. Allerede året etter, i 1911, ble dagen markert i flere land.

Vanskelig å heve stemmen etter overgrep

Verdens kvinner har nå i stor grad stemmerett, men på den fortsatt viktige dagen kan det være betimelig å se på kvinners stemmer i en mer overført betydning. Og en forutsetning for å kunne heve stemmen er å ha en opplevelse av selvrespekt, altså hvordan vi ser på oss selv og hvilken verdi vi opplever at vi har. For i saker som vedgår overgrep, vold, incest og trakassering er det enkeltindividets selvrespekt det tråkkes på.

Slike hendelser frarøver kvinner frihet, trygghet, verdighet og kontroll over egen kropp – herunder selvrespekten. Hver tredje kvinne i verden utsettes for seksuell vold og overgrep, eller andre former for vold i løpet av sitt liv. Overgrep forekommer i alle kulturelle og sosiale lag, både mot små jenter og mot kvinner. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer at i 2017 mottok politiet nesten 35.000 anmeldelser av vold og mishandling. Ett av seks voldslovbrudd gjaldt mishandling av kvinner i nære relasjoner.

En forutsetning for å kunne heve stemmen er å ha en opplevelse av selvrespekt

På nettsiden www.dinutvei.no oppsummeres en undersøkelse i følgende ordelag:

«Seksuelle overgrep mot kvinner ble utført nesten utelukkende av menn, og også overgrep mot menn ble stort sett utført av menn. De aller fleste kjente overgriperen, og når det gjaldt voldtekt var de største gruppene av overgripere venner, bekjente, nabo, kollega og kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner. 

Vold og overgrep er ofte skjult, eller holdes skjult bevisst, og er ofte knyttet til skam og skyld. Mange velger å aldri snakke om det, fordi det oppleves lettere å fortrenge det, eller fordi det ikke er noen rundt dem som kan støtte dem. Ofte er det manglende kunnskap blant storfamilien, eller bekjente om hvorledes man kan bidra til å hjelpe de som har opplevd slike ting. Ved andre tilfeller velger offeret å ikke snakke høyt om det i frykt for å forverre situasjonen, eller motta trusler av overgriperen. Dessverre tyder mye på at mørketallene er store og man antar at mange saker aldri blir anmeldt. Det antas at så mange som 90 prosent av sakene aldri lander på politiets bord. Mange velger å ikke snakke om det de har opplevd fordi de føler at selvrespekten har slått sprekker, og at det er vanskelig å bygge den opp igjen etter traumatiske, ubehagelige eller vanskelige episoder. 

Vær en god støtte for deg selv – og for andre kvinner

Hva gjør man om man vil snakke om det? Vi er så heldige at vi bor i et land hvor det er et godt og velraffinert system bestående av hjelpeorganisasjoner, offentlig hjelpeapparat og sentre som kan bistå med hjelp. Disse er pålagt å overholde taushetsplikten. Men man kan ikke søke denne hjelpen hvis man selv ikke er klar for det. 

I sangen Everything I wanted synger Billie Eilish: «If I could change the way you see yourself.» Kanskje dette er det første steget for kvinner som har opplevd noe av dette? Vi kvinner må reise oss og bygge opp vår selvrespekt – og vi må også bli bedre til å løfte hverandre!