Frykt for muslimer

En del mennesker ble mistenkeliggjort og trakassert rett etter at bomben i regjeringskvartalet gikk av – før man visste hvem som var gjerningsmannen. Vi har fått en viktig debatt om holdninger til muslimer. Nå er tiden inne for å tenke ordentlig gjennom hva vi tror vi vet og hva vi faktisk vet.

Det er grunn til selvrefleksjon i alle leirer i det offentlige Norge. Ord er makt. Når kunnskap og fakta mangler og retorikk og merkelapper overtar som beskrivelse av virkeligheten, trenger vi å konfrontere det. Mange av oss har dessverre unnlatt å gjøre det og på den måten bidratt til et negativt bilde. Skremselspropaganda har fått overskygge inntrykket av innvandrere som borgere og bidragsytere i samfunnet.  De ytterliggående synspunktene har verken jeg eller andre tatt nok på alvor og derfor heller ikke sagt fra.

Vi har mange eksempler på dobbeltkommunikasjonen i denne debatten. Mohamed Abdi, 800-meter løper, sier: ” Hvem er jeg egentlig? Når jeg løper 800 meter for ungdomslandslaget er jeg nordmann. Men når media lager oppslag om somaliere, kommer folk og spør om jeg er dopselger og barneraner. Da er jeg plutselig somalier.”

”Snart blir muslimer i flertall i Norge”. I dag er om lag 100 000 av Norges nesten fem millioner innbyggere medlemmer i islamske trossamfunn. Det vil si to prosent. En rimelig antagelse er at andelen muslimer i Norge vil bli mellom 4-13 prosent i 2060.

• ”Innvandrerne vil være i flertall om kort tid”. I følge befolkningsfremskrivninger utført av SSB vil innvandrerne utgjøre 20 prosent og norskfødte med innvandrerforeldre utgjøre seks prosent i 2050. I 2100 anslår SSB at det vil være om lag 29 prosent med innvandrerbakgrunn i Norge. Den største økningen antas å skje blant de som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Familieinnvandring gjennom ekteskap med norskfødte med innvandrerforeldre øker ikke til tross for at det blir langt flere voksne ugifte i denne gruppen.

• ”Innvandringen til Norge bør stoppes.” Norge har en streng innvandringspolitikk. EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til, gir lite rom for ytterligere innstramninger. De fleste innvandrere, sju av ti i 2010, kommer fra Europa som en følge av EØS-avtalen.

• ”Innvandrere deler ikke det norske samfunnets verdier”. Det er fem verdier som minst 90 prosent av respondentene i en undersøkelse foretatt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) mener karakteriserer Norge. Disse er; ytringsfrihet, demokrati og grunnlov, likestilling mellom kjønn og religionsfrihet. En tilsvarende meningsmåling rettet mot innvandrere viser tilsvarende resultater: 90 prosent av innvandrere mener at demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. Det er altså betydelig større enighet om viktige verdier mellom innvandrere og befolkningen for øvrig enn det de fleste er klar over. I de siste ukene har vi sett i praksis at vi som bor i dette landet står sammen. La det være et bidrag til å bygge nye broer mellom folk.

• ”Innvandrere vil ikke la seg integrere i samfunnet. De vil helst holde seg for seg selv”. Nesten åtte av ti innvandrere med lang botid føler seg integrert i det norske samfunnet, viser rapporten ”Integrert, men diskriminert” fra IMDi. Nesten alle som svarte på undersøkelsen føler sterk tilhørighet til Norge, men også til opprinnelseslandet.

• ”Innvandrere deler ikke de norske verdiene”. Det er få undersøkelser om innvandreres holdninger generelt, og innvandrere med muslimsk bakgrunn spesielt. Kaldheimutvalget skriver at fraværet er påtagelig når man ser den omfattende debatten om særlig muslimers verdier og holdninger i Norge og Europa. En medieanalyse foretatt av Retriever i 2009, viste at det var nesten like mange oppslag om islam og muslimer som det var om statsministeren. En analyse foretatt etter innsamling av data fra 11 byer i Europa gir et situasjonsbilde fra den muslimske befolkningen og deres erfaringer fra livet i disse byene. Et flertall føler sterk tilhørighet til landet og byen de bor i, men halvparten av de som føler tilhørighet til landet føler seg ikke inkludert. Vi tror gjerne at muslimer vil bo for seg selv, men denne undersøkelsen viser at stort sett er hele befolkningen opptatt av de samme spørsmålene enten de er muslimer eller tilhører andre trossamfunn. Utdanning for barna er sentralt, man vil ikke bo i segregerte bydeler og man ønsker tiltak mot kriminalitet. Foreldrene er bekymret for hvordan segregerte skoler og bydeler påvirker deres barns fremtid i disse byene, på samme måte som i Groruddalen i Oslo.

Mye går riktig vei når det gjelder integrering i Norge. Fakta forsvinner ofte i den offentlige debatten. Vi trenger mer kunnskap og flere nyanser i denne debatten. Ikke minst for at vi skal klare å ta tak i utfordringene som følger med innvandring. Vi skal fortsatt ha en ærlig og åpen debatt om både innvandring og integrering. Dette er begynnelsen på en ny debatt, der vi skal gå konkret til verks for å imøtegå mytene. Det vil sikre at debatten bringer oss videre i å utvikle det mangfoldige Norge.