Foto: Faksimile, Utrop 10.03.2020.
Arbeiderpartiet vil ha tettere dialog med miljøer som betyr så mye for mange. Derfor fremmer vi følgende forslag i saken om tros- og livssynssamfunn:
«Stortinget ber regjeringen utvikle en samfunnskontrakt i samarbeid med tros-og livssynssamfunnenes organisasjoner.»
Et innlegg av Ingrid Rosendorf Joys’ fra Vår Land siteres den 10. mars i Utrop, og Joys mener at Arbeiderpartiet gjennom forslaget mistenkeliggjør tros- og livssynssamfunnene. Det er ikke tilfellet.
Ap vil klargjøre grense mellom trosfrihet og demokrati
Arbeiderpartiet har hatt samråd med mange tros- og livssynssamfunn i utvikling av vår politikk. Og som Joys, Arbeiderpartiet og regjeringen legger opp til, skal samfunnet kunne stille krav til tros- og livssynssamfunn i forbindelse med tilskuddsforvaltningen. Her er det ingen uenighet.
Regjeringen vil styrke kontrollen i etterkant. Arbeiderpartiet vil ha en dialog i forkant om de samme kriteriene. I tillegg har vi pekt på forhold som aktivt integreringsarbeid, motvirkning av fremvekst av religiøse domstoler og kvinnerepresentasjon i administrative organer. Alle forhold som, så langt jeg har klart å lytte meg fram til i våre samråd med tros- og livssynssamfunn, det er enighet om er viktige og ønskelige verdier.
Tros- og livssynssamfunnene utgjør en mangfoldig og viktig del av et levende demokrati. Arbeiderpartiet ønsker å styrke dialogene med disse gjennom en samfunnskontrakt. Det ligger i dag en forpliktelse til alle tros- og livssynssamfunn om å følge lover og menneskerettighetsforpliktelser. Regjeringen har, i sitt forslag til lov, foreslått å styrke kriteriene som skal danne grunnlag for både tildeling og tilbaketrekking av tilskudd. Det er ikke å mistenkeliggjøre. Det er å klargjøre at det går en grense mellom trosfrihet og demokrati og rokker ikke ved trosfriheten.
Uakseptablet når tros- og livssynssamfunn ikke følger lovene
Regjeringen legger ansvaret for å kontrollere at kravene følges til fylkesmannens tilsyn og på tros- og livssynssamfunn, som får større ansvar for å føre regnskap og årsrapporter med et mer omfattende innhold. Regjeringen styrker ikke fylkesmennene for å utføre denne kontrollen.
Tros- og livssynssamfunnene utgjør en mangfoldig og viktig del av et levende demokrati. Arbeiderpartiet ønsker å styrke dialogene med disse gjennom en samfunnskontrakt
Vår politikk har bakgrunn i de tilbakemeldinger vi får fra troende kvinner, homofile og organisasjoner som hjelper mennesker som har måttet bryte med sine trossamfunn. Ikke fordi de ikke lenger tror, men fordi de blir ekskludert, utstøtt eller betraktet som syndige fordi de er den de er. I våre samtaler har vi ikke møtt en leder som ikke har gitt uttrykk for at de ønsker mer demokrati, mer likestilling og åpenhet, men de har gitt uttrykk for at det vil ta tid. Det er i den erkjennelse at forslaget om en samfunnskontrakt vokste fram. Da stat og kirke var ett, kan man si at staten brukte sin tette dialog og tilknytning til å være i dialog med kirken om å få til endringer. Det gav godt resultat. Det noe underlig at samarbeidsorganet ikke anerkjenner vårt ønske om at staten skal ha mer dialog med tros- og livssynssamfunn, og sammen komme fram til gode løsninger for å utvikle tros- og livssynssamfunn i en retning der mer åpenhet og mer demokrati blir resultatet. De arbeider jo nettopp for å bygge forståelse gjennom dialog og samtale.
Historien er full av eksempler på trossamfunn som, under beskyttelse av trosfrihet, har begått grove overtramp mot enkeltpersoner. Alt fra aksept av fysisk tukt av barn og kvinner, voldtekt og overgrep av barn, kvinnelige forkynnere og homofile. Vi er helt enig med regjeringen i at det er uakseptabelt at ikke tros- og livssynssamfunn retter seg etter norsk lov og at det kan påvirke om de skal få tilskudd.
Dialog er god forebygging
At regjeringen og KrF velger å finne flertall med FrP i denne saken viser at regjeringen har tatt et tydelig retningsvalg. Mange av forslagene de ser ut til å ha blitt enige om, er forslag Arbeiderpartiet har blitt nedstemt på i Stortinget tidligere.
Vi et opptatt av å forholde oss til alle tros- og livssynssamfunn på samme måte. Vi er ikke opptatt av hvilket trosgrunnlag som ligger til grunn for undertrykkelse, og vår begrunnelse for økt antallkrav er utelukkende knyttet til mulighetene for kontroll og oppfølging, ikke for at vi mener det er mer eller mindre diskriminering i små samfunn. Vi ønsker en utvikling mot mer åpenhet og mer demokrati i alle trossamfunn. Det er spesielt viktig i en tid der vi ser fremvekst av svært konservativ teologi og ideologi, i religiøse trossamfunn og i politikken, og når vi har en regjering som også beveger seg mot en mer konservativ tros- og livssynspolitikk. Sterkere dialog mellom stat og tros- og livssynssamfunn er derfor et godt forebyggende tiltak.
