- Ja, ytringsfriheten er truet - 24.04.2024
- Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn - 10.03.2024
- Rasisme, woke og fantasi - 02.01.2024
På torsdag døde den første i Norge som følge av det farlige viruset Covid-19, også kjent som kornoa (corona). Og i går, fredag 13. mars, gikk Norge opp på den lite ærerike andreplassen over land i verden med størst andel korona-smittede.
I dag, på morgenen 14. mars, står Norge oppført med 996 registrerte koronasmittede. Dermed har Norge hele 165 personer med sykdommen per million innbyggere. Globalt sett er det bare Italia (292) som er mer smitteutsatt.
Selv i opprinnelseslandet Kina (56 per million), der man nå begynner få mer kontroll, er det nå under halvparten så mange korona-registrerte per innbygger som i Norge. Mens Sør-Korea på tredjeplass på verstinglisten har 158 korona-tilfeller per million innbygger.
I rene, kvantitative tall er det også flere korona-smittede i Norge (996 registrerte 14.03.) enn i langt mer folkerike land som Storbritannia (798) og Canada (200). Forklaringer på det høye antallet kan både være det kalde været og en naiv tro på at man i Norge «er best», samt utydelig kommunikasjon fra helsemyndigheter og politikere.
Håndhilsning sprer smitte
Men i tillegg har den utbredte håndhilsningen i Norge ikke akkurat dempet smittespredningen her i landet. Forskning fra blant annet USA har påvist at et vanlig håndtrykk overfører hele 124 millioner E.coli-enheter – det er verdens anslagsvis minst hygieniske hilsemetode.
Skandaløst nok har sentrale norske politikere, med en senere og avgått folkehelseminister i spissen, siden i høst drevet kampanjen «I Norge håndhilser vi på hverandre». Bakgrunnen for håndhilsningskampanjen var at kronprins Haakon og en religiøs, muslimsk kvinne hadde hilst i et bønnerom i en moské ved å legge hånden til hjertet – som tegn på gjensidig respekt etter at en høyreekstrem terrorist angrep Bærum-moskeen i august.
Disse utspillene har politikere fra flere ulike partier gått ut og støttet, uten å informere om at man i det minste bør vaske seg på hendene både før og etter håndhilsningen. Og ingen av de aktive politikerne bak håndhilsekampanjen har de siste ukene gått ut og avlyst den i lys av korona-epidemien.
Uvanen med å håndhilse i enhver sammenheng er blitt så utbredt at selv Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg, helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg i går havnet i en pinlig håndhilsesituasjon – rett etter at de på en pressekonferanse hadde fortalt det norske folk at det ikke er slik man nå bør hilse på hverandre.
Ullevål slettet viktig bilde
Sist fredag, 6. mars, informerte Ullevål universitetssykehus (OUS) om helsefarene ved at man håndhilser, spesielt nå som faren for korona-spredning er akutt. Sykehuset la nemlig kl. 12:10 på ettermiddagen ut denne meldingen på Facebook:
«Det finnes mange måter å hilse på – som er både høflig og hyggelig – og som ikke sprer smitte. Et enkelt hei, et bukk eller et vink i stedet for et håndtrykk eller en klem er et viktig bidrag i kampen mot coronasmitten. Nå rådes spesielt helsepersonell og andre i sykehuset til ikke å håndhilse eller klemme når de treffer noen.»
Ett av bildene vedlagt var av to kvinnelige sykepleiere – for øvrig blonde og hvite – som hilste ved å legge hånden til hjertet, på «muslimsk vis». Dette ble imidlertid for mye for enkelte «gode nordmenn», som de liker å kalle seg. Det ble startet en kampanje for å hetse og skjelle ut sykehuset for å ha vist en smittehindrende og muligens livreddende hilsemetode.
Dette er lignende kampanjer vi har sett for eksempel da SAS nå i februar la ut en video om hvor internasjonale skandinaver er – at de tar med seg det beste hjem fra verden. Men SAS valgte å ta ned reklamevideoen «What is Truly Scandinavian?» da høyreekstreme og nett-troll satte i gang sin kampanje mot den – blant annet via 4chan.
Sykehuset lot høyreekstreme styre helserådene fra det offentlige til publikum
Vi har sett noe lignende med statsminister Erna Solberg. Istedenfor å slette blant annet en bombetrussel mot Stortinget på sin egen Facebook-vegg, stengte Solberg hele Facebook-profilen sin i desember 2018. Og da høyreekstreme, islamhatere og rasister bombarderte veggen hennes etter at hun la ut en hilsen til de over 50 muslimene som døde etter det høyreekstreme terrorangrepet på moskeene i New Zeland i mars i fjor, valgte hun å slette hele posten:
«Dessverre ble jeg nødt til å slette statusen jeg la ut om den grusomme terroren som rammet New Zealand i natt. Det var fordi jeg ikke fikk slettet hatefulle meldinger, selv om vi forsøkte. Dessverre.»
Lot seg presse av høyreekstreme
Og det var faktisk denne metoden Ullevål universitetssykehus også valgte sist uke, fredag 6. mars: Sykehuset lot høyreekstreme styre helserådene fra det offentlige til publikum. For etter noen timer fjernet nemlig Ullevål bildet av de to kvinnene som demonstrerer den minst smittefarlige hilsemetoden av dem alle, nemlig den med hånden mot hjertet.
Men så kom motreaksjonene. Klokken 18 på kvelden spurte Saqib Rehman
på Ullevåls Facebook-post: «Hvorfor har dere valgt å slette dette bildet? Ble noen provosert?»
To timer senere kom svaret fra sykehuset: «Bildet, og i og for seg hele posten, fikk svært mange ufine kommentarer og ble fjernet i sin helhet. Vi synes det er en fin måte å hilse på, men det trigget åpenbart noe annet hos mange.»
Rehman svarte: «Synes ikke at dere bør la nett-trollene vinne. Blokker dem som kommenterer nedsettende!»
Da det ikke kom noe svar, minnet Rehman dem på temaet dagen derpå, 7. mars: «Venter fortsatt! Er det rasistene som skal bestemme hva slags råd sykehuset skal komme med fremover?» Ennå ikke noe svar. Rehman: «Bildet burde ikke ha blitt slettet. Og dere bør sende et klart og tydelig signal til nett-trollene som klarte å ‘presse’ dere til å fjerne bildet.»
I mellomtiden hadde Utrop skrevet om at sykehuset hadde fjernet ett av fem bilder, noe som gjorde at undertegnede reagerte. Og Trym Oust Sonstad, som er politisk sekretær ved Norges ambassade i Beijing, skrev på Facebook-siden til Ullevål sykehus:
«Det er ikke noen fornuftig grunn til å fjerne et bilde. Her mangler dere en troverdig forklaring. Et norsk offentlig sjukehus kan ikke la rasister, politiske ekstremister og troll satt i system styre hva man velger å publisere, og ikke.»
Ifølge loggen ble «hånden til hjertet»-bildet så lagt ut i offentligheten igjen, etter protester mot sensuren, lørdag 7. mars klokken 20:45. Da hadde bildet vært borte i over 15 timer. Men sykehuset unnlot igjen å opplyse om endringen. Og sykehuset tok ikke avstand fra rasismen og hatet på det offentlige sykehusets Facebook-sider.
Europas fremste tar ansvar
Knefallet for de ekstreme, nå fra Norges største sykehus, er vel å merke ikke så ulikt metoden til Norges statsminister de siste par årene. Men det livsviktige helserådet, om ikke å hilse med hendene, burde være for viktig til å bli en brikke i en norsk kulturkrig. Spesielt når flere mennesker her i landet står i fare for å dø av koronaviruset.
Den norske naiviteten overfor viruset, og den manglende viljen til å stå imot presset fra ekstremister, står slik i kontrast til hvordan Europas fremste eksperter praktiserer det: På formiddagen 6. mars hadde for eksempel engelske The Daily Mail publiserte et bilde av hvordan Europa-kommissæren for helse, Stella Kyriakides, og Europa-kommissæren for krise, Janez Lenarcic, hilste på den tyske helseminister under et ekstraordinært EU-toppmøte for helseministre: De la begge sin høyre hånd over hjertet. Og godt er dét. For en slik hilsemetode kan nå hindre at korona-smitten sprer seg unødig.
Kronprins Haakons hilsemetode fra Bærum-moskeen i høst – med hånden mot hjertet – kan slik redde liv denne våren. Spesielt nå som Norge står overfor de mest dramatiske tiltakene siden andre verdenskrig. Som kong Harald uttalte 12. mars:
«Landet vårt er i en alvorlig situasjon som rammer enkeltmennesker og hele samfunnet. Det er avgjørende at vi alle deltar i den nasjonale dugnaden for å unngå å utsette oss selv eller andre for smitte.»
For enkelte synes det vel å merke viktigere å redde «norske hilsemetoder» enn å redde liv. Da handler det for andre – som for helsevesenet, byråkratiet og politikerne – om å stå opp for demokratiet, vitenskapen og samfunnsfellesskapet. Det handler om ikke å godta premissene til de som sprer hatprat.
For dette er ingen kulturkrig, men en viruskrig.
Dag Herbjørnsrud er grunnlegger av Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).
****
