Foto: Danmission fotoarkiv
Santalfolket
Santalfolket bor i det østlige India, og santali er deres språk. Det sies at de på slutten av 1700-tallet innvandret vestfra til de nåværende delstatene Bihar, West Bengal og Orissa. Rundt 2006 var santalbefolkningen i overkant av 6 millioner. Mange har arbeidet i kullgruvene og stålindustrien, eller dyrket ris på landet. Åndedyrkelse har vært et viktig aspekt ved Santalers tradisjonelle religion.
Den norske Santalmisjon (DnS) og Paul Olaf Bodding
I 1867 ble DnS stiftet i Bihar-området av den norske misjonæren Lars Olsen Skrefsrud (1840-1910) og den danske misjonæren Hans Peter Børresen (1825-1901). I 1889 reiste Paul Olaf Bodding (1865-1938) til India. I 1890 ankom han Ebenezer misjonsstasjon og området som misjonærene døpte til «Santalistan». Der jobbet han som misjonsprest og studerte livet, språket og kulturen til santalene i mer enn 40 år. Privatarkivet etter Bodding bevares i samlingen til Nasjonalbiblioteket og består av håndskrevne manuskripter, brev, notater og andre papirer fra hans periode i India.
Sjeldne dokumenter om santaler og India
Manuskriptene i Nasjonalbiblioteket er et unikt vitnesbyrd om samhandlingen mellom norske misjonærer og santaler. Dokumentene illustrerer aspekter ved en komplisert historie rundt det europeiske og norske misjonsarbeidet under kolonitiden i India. Materialet viser også aspekter ved santalers sosiale liv og samhandling med Paul Olaf Bodding og DnS i en periode som kjennetegnes av sosial urettferdighet og kompliserte politiske forhold både lokalt og internasjonalt.
Santalske manuskripter
Mer enn 2300 manuskripter ble nedskrevet av santaler i perioden mellom 1892 og 1934, etter initiativ fra den norske misjonspresten og språkforskeren Paul Olaf Bodding (1865-1938). Materialet omfatter ordlister, folkeeventyr, folkemedisinske oppskrifter og beskrivelser av santalenes sosiale liv, tradisjoner og tro. Dokumentene inneholder unik førstehåndskunnskap om santalsk språk, levemåte og immateriell kultur. Privatarkivet etter misjonspresten Bodding er en del av Nasjonalbibliotekets samling. Dokumentene er beskrevet av santalen Sagram Santosh Kumar Soren i sitt omfattende verk Santalia: Catalogue of Santali manuscripts in Oslo (1999).
Manuskriptene i Nasjonalbiblioteket er et unikt vitnesbyrd om samhandlingen mellom norske misjonærer og santaler i India
Manuskriptene, sammen med Boddings arbeid og publikasjoner, er et viktig bidrag til dokumentasjon av santalers språk og kulturhistorie. Dokumentene ble nedskrevet og innsamlet da Bodding deltok i santalmisjonensvirksomhet i Santal Parganas, India. Bodding og DnS er i dag blitt en del av santalenes lokalhistorie.
Eventyrsamler Sagram Murmu
Santalenes innsats var avgjørende for å dokumentere eget språk og kultur. Deres bidrag muliggjorde Boddings innsamling av lingvistisk og etnologisk materiale, som igjen var grunnlag for Boddings bøker om santalsk språk og kulturarv.
I 1892 engasjerte Bodding santalen og skolelæreren Sagram Murmu som sin eventyrsamler. Murmus kunnskap om santalsk språk og kultur var svært viktig for Bodding, og særlig hans evne til å skrive på santalsk språk. Det sies at Murmu fungerte som en slags lære for Bodding. Murmu, og etterhvert flere andre santaler, nedtegnet eventyr og opplysninger med penn eller blyant i notatbøker og på tynt og skjørt papir som senere ble bundet inn.
Manuskriptene har stor betydning for studier av santaleneshistorie, språk og kultur. Det var viktig for Bodding at beskrivelsene kom fra santalene selv. Han ville ikke at fortellingene skulle nedtegnes av en europeer som kanskje, bevisst eller ubevisst, ville flettet inn egne tolkninger og oppfatninger. Resultatet av dette arbeidet er denne unike manuskriptsamlingen og Boddings egne bøker som er basert på santalenes dokumenter.
Sammenblandet lokalhistorie
I dag er Bodding og DnS fortsatt en del av santalenes lokalhistorie.Dokumentene er et resultat av samspillet mellom lokal befolkning og misjonsprester. I kolonitiden kunne samspillet være komplisert. DnS fungerte innenfor den koloniale maktstrukturen og hadde en marginalisert befolkning som sin målgruppe for misjonsarbeid. Misjonspresten Bodding er et eksempel på norske og fremmede aktører som var en del av samfunnslivet. Norske misjonærer, i likhet med samtidige fra Danmark, USA og Storbritannia, hadde innflytelse i det lokale samfunnet. Det ble etablert lokale menigheter etter santalmisjonen i Santal Parganas. Dokumentene er også et unikt eksempel på norsk misjonslingvistikk og innsamlings- og dokumentasjonsarbeid som sprang ut av misjonsvirksomheten.
Tilgjengelig i nettbiblioteket
Deler av arkivet er digitalisert og søkbart i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek. Materialet er også tilgjengelig på nettsiden https://www.nb.no/santali
