Foto: Firuz Kutal
- Litt vemodig når det nærmer seg siste episode - 02.04.2020
- Ett år siden moskéangrepet på New Zealand: Breivik fortsetter å inspirere - 22.03.2020
- Frykt for iskald krig på Norges dørstokk - 04.03.2020
Som kjent har det for lengst gått inflasjon i begrepet «aldri mer». Ett år etter moskéangrepet på New Zealand, den 15. mars 2019, der 51 mennesker mistet livet, er det nemlig lite som tyder på at verden er kommet nærmere en mekanisme som fanger opp høyreekstreme med terrorplaner. For er det ikke slik da, at de fleste av oss, i møte med begrepet «høyreekstreme» fortsetter med å se for oss litt butte, svartkledde, øldrikkende og skallede menn med tatoveringer i nakken, armyboots og veivende med suspekte faner, slik de gjerne fremstår i mye av mediedekningen? Pussig egentlig, med tanke på at vår egen Anders Behring breivik på ingen måte hadde et ytre som minnet om disse.
Det hadde heller ikke Brenton Tarrant, 28-åringen bak New Zealand-angrepet. Han hadde dog påfallende mye annet til felles med Breivik. Ikke bare hadde han, som Breivik, lagt ut rikelig med materiale på internettet som burde ringe en klokke hos alle som husker angrepene i Norge den 22. juli 2011 – han hadde til og meg sagt tydelig fra om at han likte Breivik. Og dette fikk han ture fram med relativt ubemerket.
Alt tyder altså på at kriteriene for å klassifiseres som høyreekstrem gagner de som vil begå terrorhandlinger. Så lenge du er lys og fin i huden og kler deg pent, får du stort sett holde på som du vil. Det virket for Breivik, og dette inspirerer selvfølgelig andre med samme tankegods og handlingskraft.
