HRS og FrP vil stenge asylsøkere ute for å redde koronasyke i Norge

Dessverre er det alltid noen som benytter sin taletid til å stille vanskeligstilte grupper opp mot hverandre i tunge tider. Logikken er: hjelper du den ene gruppa, sparker du beina under den andre.  Halldis Moren Vesaas’ «Det er mange ikring deg som frys» blir til «Det er mange ikring deg som ikke bør hjelpes fordi meg og mitt og vårt, oss og dem, meg, meg, meg».

Solidariteten er ikke for alle

Koronaens tid er en vanskelig tid. Kafeer må stenge, folk mister inntekten sin, mange frykter at smitte kan ha store konsekvenser for egne familiemedlemmer i risikogruppene.

Mange av oss som er friske og ikke har samfunnskritiske funksjoner har hjemmekontor, og barna hjemmeskole. Det er satt i gang sikkerhetstiltak for oss. Mange melder seg til tjeneste for andre som ikke selv kan handle eller lage mat. Det er mye solidaritet, mange som stråler varme ifra seg.

Likevel: Mens nordmenn melder flytting til hyttene sine, ber Jon Helgheim om at vi ikke skal ta imot noen få asylsøkere. Han uttalte nylig til TV2:

«Jeg er redd folk vil miste respekten dersom nordmenn må ofre alt på grunn av krisen, mens det skal være fritt frem for asylsøkere, som i tillegg vil legge beslag på store ressurser som kunne vært brukt til å hjelpe syke og døende.»

Nordmenn som «ofrer alt» kontra barna som lider i Moria-leiren

Helgheim mener blant annet hyttefolket som ikke vil hjem når han snakker om nordmenn som «må ofre alt». Mange av dem melder nå adresseendring i folkeregisteret til hyttene sine. Det er imidlertid også nordmenn som nå permitteres og mister jobbene sine. Det er alvorlig, og fordrer at vi står sammen som fellesskap og tilbyr gode ordninger, noe partiene på stortinget har jobbet intensivt med.

«Fritt frem for asylsøkere» kan oversettes til «benytter menneskeretten det er å søke asyl». De få menneskene det gjelder vil settes i karantene, og plassproblemer har vi ikke – Norge ser nå rekordlave asylankomster, og utsetter den planlagte ankomsten til 3000 kvoteflyktninger. Europa har plassert mange titalls tusen asylsøkere i kummerlige greske leire der deres mest grunnleggende menneskerettigheter blir brutt hver dag.

Når du føler på isolasjonen i ditt eget hjem, hvordan er det da å ha et lite telt på tre kvadratmeter å søke tilflukt i?

De 7500 barna som bor i den greske leiren Moria på øya Lesvos har lenge vært utsatt for en lidelse vi knapt kan se for oss. Når du føler på isolasjonen i ditt eget hjem, hvordan er det da å ha et lite telt på tre kvadratmeter å søke tilflukt i? Å dele vannkran og toalett med 1300 andre? Når du nå føler på savnet til venner og familie, hvordan er det da å ha mistet nære familiemedlemmer i krig?

Vi vet ikke helt hva som vil skje med oss framover, og det er skremmende, men vi nordmenn vet at vi har myndigheter som jobber for å ta vare på oss. På tvers av partigrenser samarbeides det for å sikre liv og helse for Norges innbyggere. Vi har et av verdens beste helsevesen.

Håpet ligger i de som kjenner empati – og kjemper

Jeg og mange med meg har ropt om flyktningers situasjon i Europa siden EUTyrkia-avtalen i 2016. I fire år har EU, med Norges sterke støtte, satt barn og voksne i umenneskelige leire, uten håp, uten framtidsutsikter. Nå ser det ut til at koronaviruset vil få herje fritt i små og store kropper med svekket immunforsvar, for det er ingen tegn til at Europa vil evakuere dem.

Samtidig mener Frp og HRS at vi ikke må ta imot de få asylsøkerne vi kan telle på fingrene. HRS’ Rita Karlsen er så smakløs at hun i et av de verste eksemplene jeg har sett, setter en fiktiv somalisk ung mann opp mot en eldre norsk mann og mener den somaliske vil få fortrinn dersom han blir syk. Fordi han er ung, men somalisk (ikke en del av «vi»?), vil hun veie den ene lettere enn den andre, og sier indirekte at somalieren bør stille lengre bak i behandlingskøen enn den eldre norske mannen. Hvorfor? Fordi han er norsk og «har jobbet for landet». Hva mener hun egentlig? Det er et skremmende spørsmål. Jeg oppfatter dette som reinspikka rasisme. Ja, r-ordet.

Håpet mitt for nestekjærlighet i koronaens tid ligger heldigvis ikke i Jon Helgheim, eller i Rita Karlsen. Det ligger i mennesker som i denne krisen kjenner enda mer empati og kjemper enda mer innbitt for andre, mennesker som har kjærlighet og omsorg for alle grupper mennesker. Jeg tror også Halldis Moren Vesaas hadde en varm og inkluderende forståelse av vi-et.

«Det er mange ikring deg som frys,

ver du eit bål, strål varme ifrå deg!»