- Sosiale medier er ikke for de yngste barna | Malin Ali - 14.02.2023
- Godt nyttår – godt debattklima! | Malin Ali - 08.01.2023
- Du velger | Malin Ali - 11.12.2022
Jeg leste den 22.03.2020 et innlegg i Dagens Næringsliv av Vidar Gjersrud, en eldre mann som mener myndighetene prioriterer galt, og at det er «feil å ofre fremtiden for å sikre oss som utgjør fortiden». Med «oss som utgjør fortiden» mener Gjersrud den aldrende befolkningen, og sier videre: «Myndighetene har valgt å utsette økonomien for et enormt press. Er du redd for å bli smittet, så hold deg hjemme. Det bør ikke unge, arbeidsføre gjøre – de bør gå på jobb og holde samfunnet i gang. For alles skyld – men aller mest for ungdommens.»
Jeg ser meg nødt til å kommentere på Gjersruds uttalelser.
Gjersrud misforstår dersom han tenker at tiltakene kun er iverksatt for å redde noen av de eldre. Det handler ikke bare om eldre mennesker, det handler om alle mennesker. Det er mange som er i risikogruppen, for eksempel grunnet kronisk sykdom, og det er fortsatt mye usikkerhet rundt viruset og hvem som er i faresonen – unge, friske mennesker kan også bli hardt rammet. Mennesker i ens egen omgangskrets kan rammes, det være seg besteforeldre, søsken, en venn, en kollega eller ens eget barn.
«Hvem skal reddes og til hvilken pris?»
Setter vi ikke inn strenge tiltak for å bremse smittespredningen, kan vi ende opp med at helsevesenet kollapser. Hvis sykehusene blir fylt opp med korona-syke pasienter, vil det heller ikke være plass til å hjelpe mennesker med andre sykdommer som hjerteinfarkt, slag, skader fra trafikkulykker m.m. Et kollapset helsesystem vil ikke ha kapasitet til å kunne utføre de arbeidsoppgavene de vanligvis har og det vil gå utover hele befolkningen. Så all den tid økonomien lider under samfunnets stillstand, vil også spredning som resultat av mye sosial omgang kunne koste, både økonomisk og i form av tapte liv.
Emosjonelle aspekter, og forhåpentligvis et moralsk kompass, bør ligge bak valgene som blir tatt
Sammenlignet med en rekke andre land har Norge et godt utgangspunkt for å håndtere økonomiske konsekvenser i etterkant av denne krisen. De aller fleste i Norge har skyhøy levestandard. En materiell standard som det for øvrig kan stilles en rekke spørsmålstegn ved – her ligger det også en mulighet for læring. For både helse og økonomi er viktig. Men hva skal prioriteres?, kan man spørre seg. «Hvem skal reddes og til hvilken pris?», er et spørsmål som er kommet ubehagelig tett på oss nå.
Se fremover
Sitter man med ovennevnte spørsmål, bør man også spørre seg om man kunne levd med avgjørelsen om å la viruset herje og la mennesker dø for å redde økonomien. For emosjonelle aspekter, og forhåpentligvis et moralsk kompass, bør ligge bak valgene som blir tatt.
Økonomien vil trolig være kaotisk i lang tid, men se fremover. En vaksine er kommet, viruset er under kontroll og arbeid og hverdag går i positiv retning. Tenk hvis vi må se tilbake på en beslutning hvor vi valgte å gi slipp på omsorgen for hverandre, en beslutning om å tillate at utallige menneskeliv gikk tapt. Hadde vi da kunne sett oss i speilet? Både økonomi og helse er komponenter her, og i Norge har vi råd til å tenke helse først – og rydde opp i økonomien etterpå.