Foto: Privat
Jeg er intensivlege og har nå i halvannen uke jobbet på en kohortluftsmitteavdeling med svært syke COVID-19 pasienter. Det har nå kommet frem at åndedrettsvernet jeg og mine kollegaer har brukt er piratkopierte forfalskninger. Jeg vet ikke hvor forfalskningen kommer fra. De så akkurat ut som våre vanlige FFP3-munnbind fra 3M, men de er altså ikke fra 3M og oppfyller ikke FFP3-standarden. Jeg vet at både mafia og andre organiserte kriminelle miljøer ser enorme inntjeningsmuligheter i forfalsket beskyttelsesutstyr.
Ved at vi har fått for dårlig beskyttelsesutstyr har mitt og mine kollegers liv blitt satt i fare. Videre er andre pasienters liv satt i fare.
Mest sannsynlig går det bra. Jeg klandrer ikke sykehuset og heller ikke innkjøpsavdelingen. De har måttet kjøpe fra både her og der for å skaffe til veie tilstrekkelig beskyttelsesutstyr. Faktisk synes jeg de har gjort en god jobb i en veldig vanskelig situasjon.
Jeg er derimot inderlig forbannet på regjeringen som ikke har tatt pandemifaren på alvor. Staten bruker over 32.500 millioner kroner i året på forsvaret. Det er for å forberede oss i tilfelle vi skulle komme i en kjip situasjon. Realiteten er at en global pandemi har vært en lang mer sannsynlig situasjon de siste 30 årene, likevel har vi ikke hatt pandemilagre med ordentlig beskyttelsesutstyr. Det ville kostet en tusenedel av forsvarets utgifter, småpenger i det store bildet, men det har blitt prioritert ned. Finland derimot har et knallbra pandemilager. De har massevis av gode åndedrettsvern. Vi derimot. Vel. Vi har gjort oss avhengige av å kjøpe det vi kan få tak i av munnbind på gråmarkedet.
Jeg tror det er på tide at vi når det hele er over tenker beredskap i langt bredere forstand enn forsvaret. Som matvareberedskap. Der er mulig å tenke seg en rekke ulike scenarioer hvor store deler av verdens avlinger blir ødelagt ett år. Hvordan er vi da stilt? Eller legemiddelberedskap. Alt i dag mangler vi viktige legemidler relativt ofte. I en krisesituasjon kan det bli katastrofalt. Pandemiberedskap er i høyeste grad aktuelt også fremover. Kanskje skal vi også vurdere om vi kan øke selvbergingen på noen områder?
Norge har hatt åtte ulike beredskapsministre de siste 5 årene. De fleste av disse har utelukkende vært opptatt av mer eller mindre imaginære trusler fra muslimer. Kanskje vi kan få en beredskapsminister som begynner å tenke reell beredskap mot reelle trusler?
