Foto: Pixaby
Spaltist i Utrop.
- Slutt å utnytte minoriteter i produktmarkedsføring! - 20.05.2020
- Mohammed steker ikke pinnebrød i peisen - 20.04.2020
- Krekar-saken: Vi kan ikke deportere folk vi ikke liker - 15.03.2020
Det har i det siste kommet fram at koronasmitten er høyere enn normalt i enkelte innvandrermiljøer. Mange har fremholdt at dette er et informasjonsproblem, at viktig helseinfo ikke har kommet fram til disse miljøene. Men slik var det for alle grupper i starten. Det fantes ikke et enhetlig informasjonssystem – nok et bevis på at beredskapen er for dårlig. Folkehelseinstituttet (FHI) hadde oppdateringer på sine nettsider, men de var ofte i et for vanskelig og faglig språk, selv for oss såkalt innfødte – dessuten var de ikke tilstrekkelig markedsført og spredt.
FHI svarte en gang i blant på spørsmål på sin Twitter-konto, men det var sjeldent. Etter hvert fikk man arrangert daglige pressekonferanser, som de større TV- og radiokanalene videreformidlet. Men hele tiden på norsk. Noen enhetlig bred informasjonskampanje kom ikke i gang før i slutten av mars. NRK laget for nylig, og på eget initiativ, en serie infosnutter på ulike språk, og heller ikke dette kom fra helsemyndighetene. Islamsk Råd gjorde også en innsats på egen hånd. Nå, i midten av april, er informasjonsinnsatsen bedret – og man har fått en solid lærepenge til neste pandemi, eller neste krise, hva den enn måtte bestå av.
Hvorfor er smitten større i enkelte urbane innvandrermiljøer?
En årsak er selvsagt at mediebruken ikke alltid er den samme som Ola Nordmann har. Ikke alle ser jevnlig på Dagsrevyen eller nyhetene på TV2. Derfor må det en solid medieundersøkelse til, som kartlegger hvordan man får gjennom viktige budskap til en mangfoldig befolkning, med 200 nasjonaliteter.
Sannheten er at både myndigheter og næringsliv har altfor dårlige kunnskaper om hvordan det norske samfunnet er sammensatt
Et interessant skue er hva næringslivet har gjort. REMA 1000 kom nylig på banen med en TV-kampanje om hva man kan gjøre i karantene. Idé: En helhvit familie, to barn, stort hus og god plass, steker pinnebrød i peisen sammen. Så gøy, da! Dette er selve kvintessensen av enøydhet: Reklamefolk rekruttert fra den øvre hvite middelklasse beskriver hva de tror er løsningen på et problem. Reklamekunden, også fra den øvre hvite middelklasse, kjenner seg igjen og syns dette er en god idé.
Sannheten er at både myndigheter og næringsliv har altfor dårlige kunnskaper om hvordan det norske samfunnet er sammensatt. Men noe vet vi: Smitten i Oslos innvandrerbefolkning går etter alt å dømme etter klassemessige skillelinjer, der hovedproblemene er trangboddhet, språkproblemer og andre forhold som gjør at de viktige tiltakene og forholdsreglene mot smitte ikke lar seg gjennomføre, eller ikke fungerer.
Lavere inntekt, høyere risiko
Overrepresentasjon i utsatte yrker, som for eksempel helse og transport, medfører at man er mer eksponert for smitte enn de som kan hygge seg på sitt stilrene hjemmekontor med en Macbook til 30 000, og steke pinnebrød om kvelden i peisen i sin romslige enebolig. I mange familier har man knapt en PC. De som steller med rekruttering til landets kommunikasjonsmiljøer, ikke minst reklamebransjen, må kikke seg grundig i speilet og se om de kanskje burde gjøre noen helt nye grep i ansettelsene. Alle de dyktige og talentfulle unge folk som fins i innvandrermiljøene burde ses på som en gullgruve for de som jobber med informasjon og reklame her i landet. Dessuten burde det være en selvfølge at beredskapen også på dette området kan tilpasses alle innbyggere, ikke bare den blendahvite majoriteten.
