Vi er alle i samme båt uansett om vi er religiøse, ateister, brune eller hvite, skriver Vegar Jørøgenstuen, og poengterer at det i islam i mange hundre år har eksistert råd om hvordan man skal forholde seg til en epidemi.
Foto: Pixabay
Mange tror kanskje at man som troende kun skal sette sin lit til Gud, og så ordner alt seg, men ifølge islams lære skal man ta forhåndsregler. Fornuftige, preventive handlinger er ikke i strid med troen på Gud, skriver Vegar Jørgenstuen.

Med alt av dagens teknologi, infrastruktur og medisinsk kunnskap så er det fortsatt de grunnleggende tiltakene som er de mest effektive i å hindre smittespredning. Disse mest grunnleggende rådene for å bekjempe en pandemi ble allerede foreskrevet for 1400 år siden, av islams profet Muhammad ﷺ. Det er alltid like interessant å se at vi i dag – akkurat som for over tusen år tilbake i tid – er truet av de samme farene og må innføre de samme tiltakene. Mange har kanskje den oppfatningen av religion at man som troende kun skal sette sin lit til Gud, og så ordner alt seg, men ifølge islams lære skal man ta forhåndsregler i tillegg og akseptere det uunngåelige.

Islam oppfordrer til karantene

Karantenetiltakene, som folkehelseinstituttet har anbefalt, er å «begrense smitte fra personer som har oppholdt seg i områder med utbredt smitte. Både reiseråd og karantene for personer som har vært på reise er en del av dette tiltaket.» Altså er tanken at om en person er eller har vært i et område der hvor man vet det finnes en smittsom sykdom, så skal denne personen helst ikke flytte seg derfra, men skal holdes vekk fra folk i et område der hvor sykdommen enda ikke har blitt påvist. Nøyaktig det samme finner vi i en beretning fra en av islams viktigste skriftlige kilder Sahih al Bukhari (nummer 5396) hvor det ble berettet at Profeten Muhammad ﷺ sa: «Hvis du får vite om at det er en pest i et land, så ikke gå dit. Om det bryter ut i et land der hvor du er, så gå ikke ut derfra.» Dette er et generelt og grunnleggende råd for å hindre smittespredning som vi fortsatt har bruk for i dag. Det er også verdt å bemerke seg at rådet gjelder selv den som ikke er smittet, altså åpner dette rådet opp for at man kan være smittet uten å vise symptomer på sykdom. 

Håndhygiene er også et tiltak fra gammel lære

På midten av 1800-tallet i Wien oppdaget Doktor Ignaz Semmelweis at god håndhygiene sørget for et dramatisk fall i antall kvinner som døde i barselseng. Etter oppdagelsen strevde han hardt med å overbevise andre doktorer og sykehus om å følge samme rutiner som han selv hadde innført ved sitt sykehus. Han ble ikke hørt og døde før han fikk sett hvor viktig hans tiltak om å vaske hendene for å unngå sykdom ble for verden. 

I beretninger fra Profeten Muhammad ﷺ 1000 år tidligere  finner vi ordene «velsignelsen i mat ligger i å vaske hendene før og etter måltidet.» og «Når en av dere våkner fra søvnen, ikke la ham dyppe hendene i bollen før han vasker dem tre ganger. Sannelig, han vet ikke hvor hånden hans tilbrakte natten.» Han stadfestet også at «renslighet er halvparten av troen.» Disse rådene kommer i tillegg til den rituelle renselsen man gjør før man kan utføre noen av de fem daglige bønnene som også inkluderer å vaske hendene. I sahih Muslim nummer 2221 leser vi også at en syk person ikke skal blande seg inn hos de friske.

Disse vanlige og generelle rådene er effektive tiltak mot spredning av smitte og sykdom. På denne tiden fantes det ingen kunnskap om mikroorganismer, selv om folk hadde erfart at sykdom kunne spres, men det viser seg likevel at islams profet visste om hva slags tiltak som krevdes for å unngå sykdom.  

Bind fast kamelen din, deretter stol på Allah. (Profeten Muhammad ﷺ) 

Under en annen hendelse hvor det kom en gruppe utenbys fra, valgte profeten å ikke ta hånden til en spedalsk person selv om dette var normal skikk. Han anerkjente heller hans tilstedeværelse og hilste uten kroppskontakt. Dette eksempelet ser vi bli praktisert som et smittevernstiltak i dag. 

Store forsamlinger må unngås om nødvendig

Regjeringen har iverksatt stenging av alle lokaler som vanligvis brukes av store forsamlinger som kinoer, konsertlokaler, idrettsarenaer og lignende. Dette har også medført at kirker og moskéer har stengt, noe som er det beste for oss alle. Det er kjent fra islamske kilder at om det er en risiko for at mennesker blir satt i fare ved å gå til moskéen, så skal den som kaller til bønn si «be i deres hjem» istedenfor «kom til bønn» som en oppfordring til å holde seg hjemme. Dette er nødvendig under en epidemi.

Islam setter ikke fornuften til side

Dessverre ser vi rundt omkring i verden at noen muslimer ikke følger tiltakene og for eksempel samler seg til bønn og tror at Gud uansett beskytter dem, som for eksempel skjedde i Bangladesh og som skjer blant ortodokse jøder i Israel. Dette er fra et islamsk standpunkt ikke riktig ettersom det er en kjent beretning fra profeten Muhammad ﷺ der han bemerker seg at en beduin ikke binder fast kamelen sin og spør han om hvorfor. Til det svarer beduinen at han stoler på Gud, og får som svar tilbake «bind fast kamelen din, deretter stol på Allah.» Denne beretningen er som et fundament i enhver muslims tro og lærer oss at fornuftige preventive handlinger ikke er i strid med en tro på Gud.

I krisetider står vi sammen

Denne pandemien har bevist fleksibiliteten og veiledningen som islam tilbyr og har bevist at religionen ikke motstrider fornuftige tiltak når det er nødvendig å utføre disse. Selv om moskéene stenges for samlet bønn og man ikke kan besøke sine slektninger og venner, så er dette tiltak som ikke strider imot islams lære i det hele tatt, tvert imot så samsvarer smittevernstiltakene med gamle råd fra en annen epoke. Det er disse rådene vi alle må følge til vi har fått flatet ut antall smittede og kan gå tilbake til normalen igjen. Vi er alle i samme båt uansett om vi er religiøse, ateister, brune eller hvite. Vi er alle utsatt og kan alle bli smittet uansett hvor mye vi prøver å unngå det, men vi må uansett gjøre vårt ytterste for å beskytte samfunnet.