Foto: Rahahs bursdagsfest: Inklusive books. Mary-Anne Hampton, Hani du Toit og Christian Jaggers.
Fremstillinger av mangfold i norsk barne- og ungdomslitteratur har økt de siste 40 årene. I juni 2019 arrangerte jeg seminaret Litteraturen som kaleidoskop. Mangfold i norsk barne- og ungdomslitteratur på vegne av Nasjonalbiblioteket. Fagseminarer bidrar til faglig formidling og skal forankres i bibliotekets samling. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Inklusive books (inklusivebooks.no), initiativet til Michell Sibongiseni Mpike, som hadde fått støtte av Fritt Ord til et offentlig seminar om mangfold og barnelitteratur. Mpike og jeg delte interesse for temaet og utviklet seminarets innhold sammen.
Formålet med seminaret var å se nærmere på eksempler på inkluderende fremstillinger av samfunnet. Som sosialantropolog interessert i samspillet mellom litteratur og endringer i samfunnet ville jeg at seminaret skulle bidra til refleksjoner rundt hvordan mangfold i norsk barne- og ungdomslitteratur diskuteres. Hvordan kan litteratur bidra til økt inkludering og representasjon i samfunnet? De inviterte foredragsholderne ga publikumet mye å tenke på. Dag Larsen fortalte om Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning og dets bidrag til mangfold på feltet. Skuespiller og forfatter Veronica Salinas delte sitt fortellerperspektiv og lærdom fra hennes samarbeid med organisasjonen Leser søker bok. Hovedbibliotekar Gulnara Bakke fortalte om Det flerspråklige bibliotekets barnesamling, mens kollega og spesialrådgiver Nisrin Maktabi Barkouki delte kunnskap om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.Bidraget «Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen» av spesialbibliotekar Ingvild Aanensen fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) skisserte fremstillinger av NLBs målgrupper de siste tre tiår. Universitetslektor Ruth Seierstad Stokke (OsloMet) delte innsikt fra sin forskning med presentasjonen «Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur».
Mangfold og medvirkning
Som sosialantropolog er jeg interessert i å utforske samspillet mellom aktører, institusjoner og strukturer i samfunnet. Jeg betraktet samarbeidet med Michell Mpike og prosjektet Inklusive books som anledning til å utforske medvirkning som verktøy for å styrke Nasjonalbibliotekets faglige formidling rundt emnet mangfold. For Mpike var representativitet et viktig mål. For å fremheve stemmer vi anså som underrepresenterte i barne- og ungdomslitteratur inviterte vi relevante aktører og organisasjoner til en panelsamtale for å fortelle om sitt møte med litteratur, representasjon og mangfold. Panelet besto av Oslo-skolelærer og skribent Camille Oneida Charles, forfatter og foredragsholder innen motivasjon Sally Kamara som er også gründer og medlem i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) og Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og en av grunnleggerne av organisasjonen Salam. Salam fremmer et inkluderende og trygt miljø for skeive muslimer.
Norsk barnelitteratur. Fra kulturmøter til mangfold?
Hvilken betydning og effekt kan mangfold ha for unge leseres? Norsk Barnelitteraturhistorie (Birkeland, Risa & Vold 2018) skisserer utviklingen av kulturmøter og kulturelt mangfold innen feltet. Allerede i 1971 var såkalte «kulturmøter» og «kulturkollisjonen» skildret av Aimee Sommerfelt i Den farlige natten (1971). Sverre Asmervik (1977) skildret «moderne innvandring» i Og så kom vi til Norge, en historie om en pakistansk familie som innvandret til Norge. Oversikten forteller at Asmerviks bok skapte debatt om representasjon av «de andres» livsverdener eller om selv-representasjon for personer med innvandrer-, minoritets- og flerkulturell bakgrunn. Finnes det en forskjell mellom litteratur som skildrer «andres livsverdener» som en del av samfunnet og litteratur som skildrer egen livsverden og egne erfaringer? Bidrar begge til styrking av mangfold i litteraturen og samfunnet? Khalid Hussains Pakkis (1986) ble en milepæl for ungdomslitteraturen nettopp fordi boken ble ansett som den første romanen skrevet av og om en nordmann med «innvandrerbakgrunn». Hovedfiguren Sajjad ble Norges første litterære bindestreks-ungdom skapt av en norsk bindestreks-ungdom. Hussain beskrev sin egen livsverden—livet til sin egen kildegruppe og nærmiljø.
Norge 2011. Selvrepresentasjon og mangfold
I NRKs nyhetssak «Savner mangfold i norske barnebøker» (25. mars 2011) forklarer barnebokforfatter Nhu Diep: «Jeg skrev bøkene om Lille Ting for at min egen datter skulle se noen som lignet på henne selv i en barnebok». «På min tid var det enda færre bøker der utenlandske barn var i fokus» forteller Diep til journalisten Ana Leticia Sigvartsen. Dieps familie kom til Norge da hun var ett år gammel. «Mennesker finnes i alle typer farger og fasonger, og jeg savner en slags normalisering av dette i barnelitteraturen,» sier Diep.
Diep følte at «de få barnebøkene som har en flerkulturell karakter i seg, er for opptatt av å vise hvor eksotisk, annerledes eller spesiell han eller hun er – mer enn det som er realistisk». I serien er ikke Lille Tings utseende et tema, og dette har forfatteren gjort bevisst. «Bortsett fra sitt asiatiske utseende, er karakteren som småbarn flest,» forklarer artikkelen. «Det var etter at jeg fikk mitt første barn at jeg registrerte at det ikke er så mange bøker som gjenspeiler dagens samfunn og viser barn med forskjellig utseende,» forklarer Diep.
Nyhetssaken illustrerer hvordan mennesker kan oppleve litteratur og mangel på representasjon i samfunnet. Diep og Lille Ting er et eksempel på hvordan aktører engasjerer seg, handler og tar forskjellige valg for å påvirke faktiske forhold i samfunnet. Diep valgte å skrive nettopp de bøkene hun selv hadde savnet.
Khalid Hussains Pakkis (1986) ble en milepæl for ungdomslitteraturen nettopp fordi boken ble ansett som den første romanen skrevet av og om en nordmann med «innvandrerbakgrunn»
I mitt innledningsforedrag på seminaret nevnte jeg Dieps historie og stilte følgende spørsmål: Hvordan berører historier om andres livsverdener oss som mennesker? I hvilke tilfeller utgjør mangel på mangfold i barnelitteratur en ulempe? Hvordan kan sammenhengen mellom selvrepresentasjon og mangfold forståes? Utgjør litteratur og bøker forankret i former for selvrepresentasjon en særskilt kategori med egen verdi? Kan litteratur skrevet om andres livsverdener styrke mangfold, inkludering og medvirkning i samfunnet? Slike spørsmål stilles ikke bare i Norge og Norden men også i USA, Storbritannia og Sør-Afrika.
Importert mangfold? Fra Sør-Afrika til Norge
Utfordringer med mangfold og barnelitteratur kommer til uttrykk også i Sør-Afrika. Formålet til Michell Mpikes forlagsprosjekt Inklusive Books er å påvirke mangfold i barnebøker både i Sør-Afrika og Norge. Hun ønsker også å framføre «et mangfold av forfattere, historier og karakterer til det europeiske markedet, med særlig fokus på bøker for barn og unge i Norge på norsk språk.» Mpikes «importering» av mangfold er også et annet eksempel på medvirkning i samfunnet og en kreativ løsning.
Mpike har alltid elsket bøker og forteller at hun «vokste opp på biblioteket». I 2013 jobbet hun som frivillig med barn og utvikling som del av et sørafrikansk utdannings- og miljøprosjekt. På den tiden var hun bachelorstudent med hovedfag i sosial utvikling og offentlig politikk ved Universitetet i Cape Town:
Vi skulle jobbe med barn opp til seksårsalderen på et utdanningssenter i Philippi Township i Cape Town. Som frivillige var én av våre roller å lese fortellinger med barna. Jeg påpekte raskt flere utfordringer, blant annet at fortellingene var skrevet på engelsk, og at de i stor grad manglet sosiokulturell relevans. Etter hvert kunne ikke barna forstå, forholde seg til eller engasjere seg i historiene. Jeg følte at den potensielle fordelen av timene, i stor grad, gikk tapt. Jeg begynte å legge til i historiene sosiale og kulturelle, relevante detaljer.
Jeg trodde jeg ville gjøre det i Sør-Afrika, men i løpet av mine masterstudier i utdanningspolitikken i Norge så jeg problemet igjen: Historier som ikke representerte eller snakket direkte til alle barna jeg så rundt meg. Jo dypere jeg så på det norske markedet, jo mer følte jeg at jeg måtte bidra. Å skrive en bok, som jeg alltid hadde planlagt, følte jeg ville være utilstrekkelig. Til slutt bestemte jeg at det å oversette eksisterende litteratur til norsk ville være en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte å introdusere mer varierte og inkluderende barnebøker på.
Mpike tok kontakt med Book Dash – en sørafrikansk sivilsamfunnsorganisasjon som lager «open access»-bøker omfattet av et «Creative Commons»-lisens. Inklusive books for alle oversetter og publiserer bøker fra Book Dash for det norske markedet. Book Dash bringer sammen sørafrikanske forfattere og illustratører for å lage «open source»-bøker for barn. De når ut til familier som ikke har råd til å kjøpe bøker, ifølge Mpike. Med dette begynte den offisielle prosessen med å skape Inklusive Books.
Ny kunnskap og verdier?
Jeg betrakter Mpikes arbeid med Inklusive Books og Book Dash som overføring av kunnskap og verdier fra Sør-Afrika til Norge. I Norge og Europa er vi vant til det motsatte, at bistand og samarbeidsprosjekter overfører kunnskap og verdier fra Norge og Europa til land i «Sør». Mpike var en uvurderlig samtalepartner i planleggingen av seminaret. «Dette er en mulighet for oss alle, og de som har beslutningsmakt, til å lytte og engasjere seg i god tro», sa Mpike. Jeg må si meg enig i det.
